KUPP: Tilhengere av den folkevalgte presidenten Dilma Rousseff, som er stilt for riksrett, protesterer mot den midlertidige presidenten Michel Temer før den olympiske ilden kommer til São Paulo. Slagordet er «Uuuuut med Temer!»  Foto: RODRIGO PAIVA / REUTERS / NTB SCANPIX
KUPP: Tilhengere av den folkevalgte presidenten Dilma Rousseff, som er stilt for riksrett, protesterer mot den midlertidige presidenten Michel Temer før den olympiske ilden kommer til São Paulo. Slagordet er «Uuuuut med Temer!»  Foto: RODRIGO PAIVA / REUTERS / NTB SCANPIXVis mer

Olympisk tungsinn

Et Brasil i krise er vert for De Olympiske Lekene. Idrettsglade og alltid optimistiske brasilianere ville helst ha sluppet hele greia, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Det er en midlertidig president i Brasil, Michel Temer, som åpner De Olympiske Lekene på sagnomsuste Maracanã stadion i Rio de Janeiro fredag. Og han blir aleine av landets presidenter. Dilma Rousseff, den folkevalgte presidenten, er midlertidig tilsidesatt av Kongressen, mens hun står for riksrett. Hun ønsker ikke å være «tilskuer» når de lekene som hennes regjering forberedte, åpner. Hennes forgjenger, Luiz Inácio «Lula» da Silva, som fikk både lekene og verdensmesterskapet i fotball til Brasil, ønsker heller ikke å være til stede, i politisk solidaritet med Dilma.

Verten, delstaten Rio de Janeiro, måtte erklære seg konkurs i forrige måned og tvinge fram et nødlidenhetslån på drøye 7,5 milliarder kroner fra Republikken for å kunne betale lønninger til politi og andre ansatte under lekene. Utbygging av metroen fram til Olympiaparken i bydelen Barra da Tijuca lengst sør i Rio, helt avgjørende for å bringe tilskuerne dit, har opplevd et tiår med forsinkelser. Nå skal siste strekk omsider åpnes fire dager før lekene tar til, om ikke noe svikter. Men da har man kuttet ned et års planlagt prøvekjøring med utbedring av feil til to måneder.

Ingen av miljømålene er nådd. I Guanabara-bukta, hvor man skal seile, renner det daglig ut millioner av liter urenset kloakk; man er milevidt fra målet om 80 prosent rensing. I de stinkende lagunene og sumpene rundt Olympiaparken flyter det ennå kastede møbler, bildekk og annet søppel blant døde fisker i kloakken, til den ansvarlige biologens fortvilelse. Lagoa, hvor roerne skal kjempe, er bare litt bedre. Da blir noen lekkasjer av vann og gass og tette sluker og dasser i deltakernes landsby som en liten fis å regne.

Byen Rio, som har kontoene i balanse, bygde en sykkelsti til lekene som skulle bli «den flotteste i verden», ifølge ordføreren. Men den ble ødelagt av ei stor bølge i mai og to personer ble drept.

Carlos Arthur Nuzman, presidenten i organisasjonskomiteen, er overveldet over alle vanskene:

- Ingen forestilte seg dette. Ingen. Da hadde de ikke gitt lekene til Rio.

Brasilianerne må være blant de mest idrettsglade og håpefulle folkeslagene på jorda. Da president Lula i 2009 fikk lekene til Rio var det bare fest og glede. Men da gikk økonomien bare oppover, og Lula hadde styrt landet stødig i seks år. Nå er det fullstendig krise i statsstyret, korrupsjon av hittil ukjent omfang er avslørt og økonomien går bare nedover.

Nå tror 63 prosent av brasilianerne at lekene vil bringe mer skam og plager over landet enn stolthet og framgang. Brasil burde ikke ha påtatt seg lekene, mener halvparten. Blant cariocas, innbyggerne i vertsbyen, er det noe bedre. Der mener «bare» 47 prosent at lekene vil bringe skam over Brasil. Undersøkelsen ble utført av Datafolha, landets best ansette institutt for meningsmålinger, to uker før åpning.

Det vil ikke overraske om det blir demonstrasjoner mot lekene under lekene. Tilhengerne av president Dilma har tillyst demonstrasjoner søndag. De har laget et politisk slagord med de fem olympiske ringene, som hver og en ser ut som bokstaven «o» i det portugisiske ordet «fora» - «ut». Da står det «Uuuuut med Temer!» Og mens utøverne kjemper om medaljer, ruller avsløringene av Petrobras-skandalen, der toppene i næringslivet og politikere har tilsneket seg store penger for kontrakter med statsselskapet, ustanselig videre.

Både Dilma og Lula mener at Dilma ble utsatt for et «politisk kupp» fra opposisjonen i Kongressen og høyresida, som ikke kunne godta to presidenter fra venstresida, som begge ble gjenvalgt og dermed skulle ha regjert landet i sammenhengende 16 år. Anklagen mot Dilma var «oppfinnsom bokføring» i nasjonalregnskapet i 2014, der hun skulle ha sminket på den økonomiske tilstanden i landet. Uavhengige revisorer undersøkte anklagen på oppdrag fra Senatet, som skal dømme henne, og avviste grunnlaget for anklagen i forrige måned.

Men det spiller liten rolle om påskuddet er tynt eller mangler fordi hele rettergangen er politisk. Et flertall av de deputerte og senatorene i Kongressen, som har tiltalt henne og skal dømme henne, har vært eller er i klammeri med rettsvesenet. Da Dilma ble fratatt embetet for 180 dager mens riksretten arbeider, hadde hun bare støtte av 25 prosent av velgerne. Visepresident Temer, nå hennes svorne fiende, som da overtok, hadde oppslutning fra 8 prosent.

Dilma er ikke den som gir seg, men hun blir nok fradømt embetet, trolig rundt 26. august. 54 av de 81 senatorene er nok til å avsette henne, og 55 av dem har stemt for å reise sak mot henne. Da er brasilianerne ferdige med olympiske leker, og en ny hverdag venter dem.