Om å lese på toget

Fins det noe bedre sted å lese enn på et tog? Et tog er den

rene lesesal for enhver type litteratur - fra Sandemo til Sartre, fra Samtiden til Se og Hør: Toget innbyr til ro rundt det lesestoffet du har bestemt deg for å ta med deg. Du kan lene deg bakover, ta fram din utvalgte lektyre og lese deg sakte gjennom landskapet. Trenger du en pause, lyser det imot deg - byer, bygder, skoger, fjell og vann.

Ro i sjelen.

 På mitt livs første lengre togtur husker jeg spenningen ved å gå inn i jernbanekiosken og lete etter noe å lese på. Jeg var åtte år gammel og fikk hele to utgaver av Illustrerte Klassikere, de fantastiske tegneserieutgavene av kjente verker. Det ene var Frank Bucks «Jungelen kaller», det andre var Jules

Vernes «Jorden rundt på 80

dager». Det siste passet perfekt. Vi hadde knapt nådd Hønefoss før toget til Geilo ble omringet av ville indianere. En vanvittig kamp oppsto oppover Hallingdalen mens Phileas Fogg kjempet mot klokka. Uforglemmelig.

 Boka «Kunsten å reise» (Damm) av filosofen Alain de Botton utgis på norsk i disse dager. Han understreker hvordan «reiser er fødselshjelpere for store tanker». Han skriver:

«Av alle transportmidler er toget kanskje den beste hjelpen til tenkning: Utsikten har ikke noe av den monotonien som preger utsikten fra et fly eller et skip, den beveger seg hurtig nok til at vi unngår å bli irriterte, men langsomt nok til at vi kan identifisere det vi ser. Den gir oss kortvarige, inspirerende glimt inn på private områder, den lar oss se en kvinne akkurat i det øyeblikk hun henter ned en kopp fra en hylle på kjøkkenet. Så tar den oss videre til en hage der det ligger en mann og sover, og deretter til en park der et barn tar imot en ball som er blitt kastet av noen vi ikke kan se.»

 Alain de Botton gjengir

Edward Hoppers bilde «Kupé C, vogn 293». Det har alt.

Kupeen, ei lampe, vinduet. Landskapet utenfor - og en

vakker kvinne som blar i et

magasin. De Botton: «Etter

flere timer med togdrømming kan vi komme til å føle at vi er blitt ført tilbake til oss selv - det vil si at vi har fått gjenopprettet kontakt med følelser og tanker som er viktige for oss.» Tut, tut, tut - toget går!