DEBATT

Debatt: Integrering

Om å skyte seg selv i foten

At asylsøkere starter integreringsprosjektet sitt uten trening i å forvalte penger i en norsk kontekst, er ikke  ønskelig. 

NYE REGLER: Asylsøkere som i dag mottar «matpenger» mens de bor på mottak, skal i stedet få støtten overført på en slik måte at den bare kan brukes på mat og andre ting som norske myndigheter regner som nødvendige. Foto: Stein J. Bjørge / 
Aftenposten / NTB Scanpix 
NYE REGLER: Asylsøkere som i dag mottar «matpenger» mens de bor på mottak, skal i stedet få støtten overført på en slik måte at den bare kan brukes på mat og andre ting som norske myndigheter regner som nødvendige. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten / NTB Scanpix  Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det siste året har regjeringen, med god støtte fra andre partier på Stortinget, lagt opp til å endre migrasjons- og integreringspolitikken for å avskrekke migranter fra å reise til akkurat Norge. Det har blitt et mål å være streng, ikke minst har det blitt et mål å i hvert fall ikke bli oppfattet som mer sjenerøse enn andre land. Dette er en øvelse regjeringer over hele Europa holder på med nå, noe som samlet gir en rask forverring av vilkårene for migranter.

Ett av de siste tiltakene her hjemme er at asylsøkere som i dag mottar «matpenger» mens de bor på mottak, fra 2017 ikke lenger skal få dette i form av ubundne penger. I stedet skal de få støtten overført på en slik måte at den bare kan brukes på mat og andre ting som norske myndigheter regner som nødvendige. Målet med dette er å sørge for at ikke pengene blir brukt til andre formål, for eksempel til å betale ned gjeld eller forsørge familiemedlemmer hjemme. Samtidig skal innstrammingene samlet sett også «sende et signal» om at migranter på reisefot ikke burde komme til Norge.

Er det grunn til å tro at det nye tiltaket, altså å binde overføringer til enkeltpersoner og familier som venter på svar på asylsøknaden sin, virker etter disse hensiktene? Vi vil legge de mer symbolske sidene ved denne innstrammingen til side og i stedet se på om det å binde overføringene vil gi de konsekvensene regjeringen ønsker. Bistands- og migrasjonsforskningen gir oss noen eksempler vi kan vende oss til for å vurdere dette, og under redegjør vi for fem innvendinger mot omleggingen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer