Om å spare og fordele seg til fant

Årets statsbudsjett viser hvor defensiv satsningen på teknologi og infrastruktur er, skriver professor Erik S. Reinert.

SPARER SEG TIL FANT: Hadde Norges eneste fremtidige utfordring vært å begrense pengebruk - og investeringer - innenlands hadde dette ikke vært så galt. Men det går altså an å spare og fordele seg til fant. Foto: KRISTER SØRBØ/DAGBLADET
SPARER SEG TIL FANT: Hadde Norges eneste fremtidige utfordring vært å begrense pengebruk - og investeringer - innenlands hadde dette ikke vært så galt. Men det går altså an å spare og fordele seg til fant. Foto: KRISTER SØRBØ/DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

|||FOR MANGE UTENFORSTÅENDE - enten de befinner seg innenlands eller utenlands - byr norske statsbudsjett på forbausende få langsiktige perspektiver. At Statsministeren i sin nyttårstale forklarte oss at vi etter oljen «skal leve av hverandres arbeid» virket alt annet enn beroligende.

I alle land - også i Somalia og på Haiti - lever de av hverandres arbeid. Det ubesvarte spørsmålet er fremdeles hvorfor «hverandres arbeid» i noen land skaper høy levestandard mens det i andre land ikke gjør det.   

FOR ET PAR ÅR SIDEN var jeg på Universitetet i Erfurt på et tidspunkt da en doktorgradsstudent skulle presentere sitt arbeid om hvordan Norge forvaltet sin oljeformue. Det var heldig for studenten at jeg tilfeldigvis var der, fordi de tilstedeværende akademikere rett og slett ikke ville tro at vi investerte så lite av denne inntekten i ny teknologi og i infrastruktur. Jeg kunne imidlertid gå god for hans versjon av virkeligheten.

Forklaringen på det som må betegnes som norsk underinvestering i innovasjoner, infrastruktur og realøkonomi finnes på flere plan. Noe av kortsiktigheten er bygget inn i selve strukturen på budsjettprosessen. I motsetning til andre land budsjetter vi bare for et år av gangen, og - som en del av dette - er vi også veldig lite flinke til å skille mellom statens forbruk og statens investeringer. Når det samtidig stilles altfor høye teoretiske avkastningskrav til langsiktige prosjekter, slik som infrastruktur, blir helhetsbildet en oppskrift på akutt kortsiktighet.  

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer