Om å utholde hverdagslivet

Korthogde debutnoveller om likegyldighet og lengsel.

BOK: Styrke er ikke krefter eller mot, tenker en av personene i denne boka: «Styrke ligger i utholdenhet, i evnen til å holde ut fra start til slutt. Å holde ut med det du gjør og den du er.» Hvis man til sitatet føyer til; og den du lever med, er mye sagt om innholdet i Trond Arntzens debutbok. Novellene kretser om å holde ut - enten det er ekteskapet, singeltilværelsen, barndommen eller livet som gammel.

Kulde

Her er mye kulde, irritasjon og aggressivitet i flyt mellom personene. Vi møter trette og likegyldige menn og frustrerte fruer og intimitetshungrige unge. Alle på randen, eller på automatikken, i forhold til livet sitt. En av de mest særegne novellene handler om en idrettsutøver som forfølges av en fotograf. Desperasjonen hennes får fatale konsekvenser. Likevel er det en annen liten novelle som volder mest ubehag. Her beskrives en liten gutts klaustrofobiske frokostsituasjon med moren og hennes elsker. Gutten føler seg utilpass, forsøker å gjøre seg usynlig og klamrer seg til en gammel dokke. Det som gjør novellen påtrengende er den skjeve maktfordelingen. Ikke bare mellom gutten og de voksne, men mellom moren og kjæresten. Resultatet er det aktpågivende barnet.

En anelse brå

Stilen er hovedsakelig beskrivende og direkte. Utfordringen ligger i at språket følger tankegangen til personene, og dette hemmer stedvis flyten: «Om hun hadde ropt, sånn tilfeldigvis, da hun kom ut i gangen, men ikke nå, med øret inntil Mariannes dør», tenker ei ung jente som ikke får seg til å rope på de andre i kollektivet. En annen effekt er at setninger av og til må leses om igjen for å gi mening. Samtidig skaper teknikken forandring i uttrykket; fra barnlig til trett, umodent osv. Her er lite prat og godt driv. Arntzen skaper gode åpninger, og planter alltid et element som vekker nysgjerrighet tidlig i novellene. Like vellykket er ikke avslutningene, som ofte er i overkant brå og dunkle. Litt står igjen før den krevende novelleformen sitter som støpt, men Arntzen er på god vei.