Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Om å være sann

Bergen (Dagbladet): Det var en høyst uvanlig forestilling i Grieghallen fredag. På scenen satt Pressens Faglige Utvalg (PFU) og partene i en sak der bladet Skolefokus var anklaget for brudd på god presseskikk. Klagerens navn var Gudmund Hernes. Et tallrikt publikum, blant andre mange skoleelever, fikk et interessant innblikk i pressens etiske refleksjoner. Og heldigvis, ingen falt for fristelsen som den bergenske storstua inviterer til, nemlig show.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den aktuelle saken illustrerte hvor vanskelig det kan være å avgjøre hva som er brudd på god presseskikk. Ofte er det slik at jo grundigere en etisk refleksjon er, dess mer problematisk er det å konkludere med et enten eller. PFU skal imidlertid forsøke å avsi en dom, og det kan nesten bli paradoksalt dersom de etiske vurderingene leder mot et uavgjort resultat. Redaktør Finn Stoveland og Skolefokus ble frikjent med hårfin margin, men selv de som var enige i frifinnelsen satt igjen med en dårlig følelse. Den omdiskuterte artikkelen var ikke god. Det var forståelig at den tidligere ministeren reagerte.

  • Kort fortalt mener Gudmund Hernes at Stoveland kom med en rekke usanne og udokumenterte påstander i en lederartikkel. Med stor retorisk kraft understreket Hernes kravet om at det som står på trykk må være sant. Dessuten kan udokumenterte påstander om for eksempel et annet menneske være vanskelig, for ikke å si umulig, å imøtegå. Problemet er imidlertid at det ufravikelige kravet til sannhet lett kan skygge for det besværlige og kompliserte: Sannheten lar seg ikke alltid avlese som tall på en vekt. Hvilket mål skal vi sette på sannhetsverdien i meningsytringer? Og hvordan skal tekstene i ulike sjangrer vurderes? Om samme målestav brukes på alt, kan satire bli som en samfunnsvitenskapelig avhandling.
  • I denne saken fantes det etter mitt skjønn eksempler på rene meningsytringer der kravet til dokumentasjon ideelt sett bør oppfylles, men å framholde det med en styrke som krever dom for brudd på presseskikk, vil være som å begrense samfunnsdebatten til professorene. Derimot var det også eksempel på ufin ryktespredning i lederartikkelen. Den slags er mangel på god skikk, og det uetiske ligger mer i selve ryktespredningen enn i spørsmålet om det er sant eller ikke.
  • Hernes, Stoveland og PFU ga en nyttig skoletime om pressens etiske refleksjoner - og litt om den kompliserte sannheten.