- To gutter som dør i en bilulykke, en mor som forlater datteren sin, en mann som aldri kommer over sin forsvunne kjærlighet. Den sier noe om viktigheten til dem som er borte, sier John Irving.

Han kommer rett fra helsestudio. Den gamle bryteren trener fortsatt daglig. Likevel er han litt blek om nebbet: Ikke bare fordi han var oppe klokka fire for å rekke flyet til Oslo: Yngstesønnen Everett, fra hans andre ekteskap, er ikke med på turen som han pleier, fordi han har begynt på skolen. Det er første gang Irving reiser fra ham.

Selv vokste han opp uten å kjenne faren sin, en jagerpilot som forsvant under krigen. I likhet med heltinnen i «Enke for et år», Ruth Cole, har han ikke villet undersøke nærmere hva som skjedde da den ene av foreldrene bare ble borte.

Overrasker mor

«Ikke skrik kjære, det er bare Eddie og meg,» sier Marion Cole til sin fire år gamle datter Ruth i boka. Ruth er nettopp kommet inn på foreldrenes soverom, der en sekstenåring er i ferd med å bestige moren bakfra. Setningen er også bokas siste, og mellom dem ligger 37 år med fravær. Romanen inneholder en rekke slike Irvingske enkeltsetninger, som dukker opp ved knutepunkter i personenes liv. Som denne: «Lyden av en som prøver å ikke lage en lyd.»