Om bittspor og sakkyndige

SAKKYNDIGE: I en kronikk i Dagbladet for noen dager siden skriver Olav A. Haugen, professor i medisin og leder for Alminnelig gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon, om bruken av rettsmedisinske sakkyndige. Undertegnede er på et vis enig med Haugen på enkelte områder. Han har fortalt sin mening, jeg kaller det A. Jeg vil spørre om han nå vil besvare B? De rettsoppnevnte odontologene angående bittsporet i min sak i 1958 var påtalemaktens sakkyndige. De var brakt inn i saken av dem. Den ene, tannlege Strøm, og den andre, professor Værhaug, hadde det til felles at de var amatører. Ingen av dem hadde ekspertise på bittspor i levende vev. Dette var deres første sak. Under hovedforhandlingen i 1958 var de allikevel 100 prosent enige om at jeg var biteren.

14 ÅR SENERE gjorde Dagbladet er fremragende journalistisk arbeid - de oppdaget at noe var galt. Sporet fører til Værhaug og han kan meddele avisen at han hadde vært uenig med sin kollega, men hadde glemt å fortelle dette til retten. Dommerne ble lurt og lagretten ført bak lyset. Min forsvarer havnet i samme rottefelle. Jeg godtar ikke glemt . Underslag er nok ordet. Værhaug bekreftet senerer Dagbladets avsløringer i juridiske former. Til slutt kan jeg meddele at Værhaugs rapport ble ferdig og undertegnet etter at påtalemakten hadde tatt ut tiltalen for drap m.m. De «sakkyndige» erklæringer ble ikke forelagt den rettsmedisinske kommisjon. Kanskje Hauge vil foreta en vurdering av dette spørsmål B?