Om bøker - en debatt på avveie

Forfatterne Torgrim Eggen og Herman Willis har i Dagbladet reist spørsmålet «Hvorfor leser ikke menn bøker?». I spørsmålet ligger det en betydelig overdrivelse, fordi menn leser bøker.

Sannheten er imidlertid at flere kvinner leser flere bøker enn menn. Hvorfor? Ja, det lurer også jeg på. Årsaken til forskjellige lesevaner mellom kvinner og menn kunne være en interessant debatt, men Eggen og Willis har ikke gjort meg noe klokere på dette punkt.

I sin kronikk er Eggen og Willis i forbløffende liten grad opptatt av leseren, eller rettere: de som ikke leser. De er derimot svært opptatt av at mannlige forfattere ikke blir antatt i bokklubbene. For å slippe å forholde seg til faktum, hevder de at forfattere av hankjønn som selger bøker gjennom bokklubbene, i realiteten ikke er menn, men «menn som gir seg ut for å være kvinner - litterære transvestitter». Det er en oppsiktsvekkende påstand og dessuten en grov fornærmelse mot Knut Faldbakken og Gunnar Staalesen, som åpenbart er målskive for salven. I det hele tatt er innlegget til Eggen og Willis sterkt skjemmet av en debatteknikk hvor synspunktene fremmes ved å snakke sårende og nedsettende om andre . Etter min mening er det en bøllete form for argumentasjon. Jeg kan for eksempel ikke forstå at Kim Småge har skrevet eller uttalt noe som gjør henne fortjent til betegnelsen «Kim Il Småge». Men jeg har merket meg at særlig Torgrim Eggen i det siste har høstet en viss suksess med å være frekk på den offentlige arena. Hans ytringer har gjort det tydelig for meg hvem han ikke liker, men det er fortsatt uklart for meg hva han egentlig mener. De verbale ørefikene er mer fremtredende enn de problemene som settes under debatt. Jeg får inntrykk av at «debatten» kun blir et skalkeskjul for å kaste ut fornærmelser mot navngitte personer. Problemorienteringen glimrer med sitt fravær.

Men la oss legge formspørsmålet til side og se på hva Eggen og Willis mener er årsaken til at «menn ikke leser bøker». Med min beste vilje kan jeg ikke forstå onsdagens kronikk på noen annen måte enn at det er kvinnenes skyld. Det er rett og slett for mange kvinner som leser for mange bøker! De mange kvinnelige lesere utløser en markedsmessig kjedereaksjon, som til slutt hjemsøker forfatteren ved hans eller hennes skrivebord. Resultatet er en dårlig litteratur; les: kvinnelitteratur; og derfor leser ikke menn bøker! Menn er altså så kvalitetsbevisste at de snur ryggen til denne forringelsen av litteraturen, eller også er de ikke interessert i litteratur som ikke gjenspeiler deres mannlige univers. Eggen og Willis har polemisert mot begrepet «kvinnelitteratur». Mener de at man alternativt skal innføre «mannslitteratur»?

Man skulle da tro at Eggen og Willis ville foreslå tiltak mot at så mange kvinner leser bøker. Det ville jo være en logisk konsekvens av en argumentasjonsrekke som er slik: Det er overveiende flest kvinner som kjøper bøker. Det markedet som forlagene og bokklubbene henvender seg til er kvinnelige konsumenter. Derfor krever bokklubbene og forlagene at den litteraturen de selger skal være tilpasset kvinner, fordi det er kvinner som kan gi forlagene og bokklubbene inntekter. Hvis en mannlig forfatter skal ha forhåpninger om inntekter, så må han sørge for å skrive som en kvinne - dvs. være litterær transvestitt. Mens menn altså ikke gidder å lese bøker fordi den nettopp er tilpasset kvinner.

Da finner jeg det forunderlig at menn ikke løper mann av huse for å kjøpe de bøkene Eggen og Willis har utgitt i høst. De burde jo være befriende litterær føde for norske menn! For til tross for at Eggen og Willis ifølge eget utsagn er politisk ukorrekte ved at de er menn, og til tross for at de ikke henvender seg til kvinner spesifikt, så har de jo både fått antatt og utgitt sine bøker.

Eggen og Willis bidrar til en meningsløs kjønnspolarisering av litteraturdebatten. Det er dessuten helt uriktig at «det er lite fristende for den unge mann å satse på skjønnlitteraturen». Menn skriver og utgir bøker som aldri før. Det som er nytt, er at det gjør også kvinner. La oss se på kriminallitteraturen, som i det siste er blitt betegnet som kvinnedominert. Ifølge Nils Nordberg har kvinnenes bidrag til kriminallitteraturen de siste årene utgjort ca. 30 prosent. Er denne sjangeren dermed dominert av kvinner?

Både kvinner og menn skriver bøker, til tross for at det er høyst usikkert om de kan tjene penger på det. Jeg tror ikke det er noe tap for litteraturen hvis vi mister de forfatterne som ikke gidder å skrive uten en garanti for å bli rik og berømt.

En annen sak er at bøker ofte ikke får som fortjent. Det er ikke nødvendigvis de viktigste bøkene som selger best. Dette er imidlertid et sjangerproblem, og ikke et spørsmål om forfatteren er kvinne eller mann. En lyriker vil tjene knapper og glansbilder på sine utgivelser, mens en underholdningsroman har betydelig større mulighet for å gi forfatteren inntekter. Allikevel er det faktisk mennesker som finner det interessant å skrive lyrikk. Kanskje de har et uttrykksbehov som ikke lar seg påvirke hverken av forlag eller bokklubber? En åpenbar grunn til at en bok kan selge dårlig, er ikke å forglemme at boka rett og slett er for dårlig.

Selvsagt har både bokklubber og forlag et stort ansvar for å sørge for at det er annet enn underholdningsromaner og kjendisbiografier som gjøres kjent for publikum. Den siden av debatten skal jeg la ligge. Men det litterære landskapet er ikke helsvart så lenge for eksempel en ung (mannlig) forfatter som Erlend Loe selger godt med en gjendiktning av lyrikeren Hal Sirowitz.

Jeg skulle gjerne vite hvorfor menn, statistisk sett, leser færre bøker enn kvinner. Det er neppe slik at forlag og forfattere har skjøvet menn ut av leserkretsen. Spørsmålet er snarere: Hvilke elementer i kjønnsrollemønsteret er det som styrer mange menn bort fra litteraturen? Vi må med andre ord heller finne svaret hos leseren - og de som ikke leser, enn hos forfattere, bokklubber og forleggere.

Jeg skulle ønske at forfattere som mener de har en særlig forutsetning for å kunne kommunisere med menn, hadde benyttet spalteplassen til å overbevise menn om at det er viktig å lese bøker. For menn leser nemlig aviser!