Om de små gleder

Fransk kortprosasuksess på norsk og et snes andre språk.

Etter et relativt anonymt forfatterskap opplever den 50 år gamle franskmannen Philippe Delerm et internasjonalt gjennombrudd med en liten samling små historier om hverdagens små gleder. Ifølge Gunvor Hofmo leser vi «for å finne et barnesinn igjen», og ifølge evangeliene «må vi bli som barn igjen» for å slippe inn i himmelriket. Styrken i Philippe Delerms himmelske hverdagshistorier er hans evne til å smitte leseren med en barnslig glede over lukten av epler, smaken av croissanter, plukking av bjørnebær og mer voksne sysler som å smake på øl eller portvin, kjøre på en motorvei i mørket og følge Tour de France på fjernsyn.

Intenst

Delerms gleder er i hovedsak parisiske, men har overføringsverdi til de fleste livssituasjoner: «Ein drikk ikkje portvin, ein nippar. Det er den fløyelsaktige fylden det dreier seg om, men også den påtatte sparsemda. Mens dei andre gir seg over til det triumferande og isfylte beiske hos ein whisky eller ein dry martini, vender ein seg sjølv mot det lunkne gammalfranske, det fruktige i prestegardshagen, det antikvert søte - nett det som skal til for å få frøkensinn til å raudne.» Selv om den subjektive og intenst personlige sanseopplevelsen bærer tekstene, er de kjemisk fri for ordet «jeg». Til tekstenes allmenngyldighet bidrar den gjennomførte bruken av det distanserte, nesten byråkratiske pronomenet «man» og «en». Oversetteren har heldigvis valgt å erstatte franske «on» med nynorske «ein», og ikke med det mer joviale «du» (slik det brukes på engelsk/amerikansk).

Språkpolitikk

Spørsmålet om nynorsk er mer egnet enn bokmål til å gjenskape Paris-stemninger, handler ikke bare om smak og behag, men også om språkpolitikk. Mange nynorskbrukere ville nok brukt noen sider på å venne seg til å lese mongolske bondefortellinger i oversettelse til riksmål eller Natt&Dag-sjargong. Nynorskforfatteren Ragnar Hovland er uansett en god oversetter. I likhet med Philippe Delerm er han også poet. Teksten «Tour de France» skildrer gleden over franske landskap på fjernsynet mens man følger utbrudd og rykk blant sykkelrytterne, og slutter: «På tv-skjermen liknar alle somrane kverandre, og dei kraftigste rykka smaker av myntesaft.»