Om deg og meg

Tvers igjennom apetittlig novellesamling.

Hipp, hipp hurra-idyllen slår sprekker i Helle Helles avsløring av dansk provinsliv.

Flere av novellefigurene i Helles seksten noveller lider av søvnløshet, enten fordi det er for varmt, for trist, for mye eller for lite å gjøre. Hverdagslige situasjoner går noenlunde som de pleier, men ikke uten en viss uro. Til tider blir stemningen riktig illevarslende, som ved ekteskapelige krangler eller avsløringer av utroskap. Ellers handler novellene om biler og dyr, om svik, død, hetebølger, klesvask, bryllup, og om det å måtte avlive en hund - med andre ord om deg og meg.

Gjemsel

I et intervju i Dagbladet for et par år siden sier Helle at det er den litterære formen som forteller historien. Den formen hun har valgt seg her, gir en særegen realisme. Overflødige ord eksisterer ikke, formuleringene er klokkeklare. Med en så stram stil skulle en kanskje forvente et stilisert uttrykk, men slik er det ikke. For tekstene holder inne med et temperament og en frodig undertekst det er opp til leseren å gjenkjenne.

Helle leker gjemsel med oss. I en to siders novelle skjuler det seg et helt livsdrama.

Filmatisk

Urovekkende stemninger sniker seg inn, som om en når som helst kan vente seg en eksplosjon. Novellene ruller framover som i en film, og de burde absolutt filmatiseres. Jeg ser for meg detaljerte landskaper og mennesker i nærkamp. Helles litteratur lever, selv om det altså ikke gis så mye i det konkrete uttrykket. Hvordan får hun det til?

Favoritten er «Vennlige fremmede». Ulla og Allan har et greit samliv, men Ulla er uforløst. I hverdagen tøyler hun følelsene sine. Men «det var alltid på lørdagene hun ble sint». Ullas kamp for å klare samlivet må være større enn hva teksten tilsier.

Trude Marsteins oversettelse er naturlig og god. Hun har kanskje funnet seg en språksøster?