SAU VS. ULV: Sauebønder fra Stange i Hedemark utenfor Stortinget med en tilhenger full av sauekadavre som er drept av ulv. Det er imidlertid mange flere sau som dør av andre årsaker. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX .
SAU VS. ULV: Sauebønder fra Stange i Hedemark utenfor Stortinget med en tilhenger full av sauekadavre som er drept av ulv. Det er imidlertid mange flere sau som dør av andre årsaker. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX .Vis mer

Debatt: Ulv og sau

Om den store stygge sauenæringa

Lefling med fakta synes å være et viktig kunststykke hos sauenæringa.

Meninger

Det er med stor forundring jeg leser Einar Frogners innlegg i Dagbladet 28.09.16.

Han er styremedlem og ansvarlig for rovviltpolitikk i Norges Bondelag, og prøver å skyve alt ansvar for beslutningen om uttak av 47 ulv i Norge over på Stortinget. Slik starter skjønnmalinga av sauenæringa i et lengre innlegg, hvor lefling med fakta synes å være et viktig kunststykke.

Sigvard Petersen
Sigvard Petersen Vis mer

Beitenæringa, som også inkluderer Einar Frogner især i form av hans verv i Norges Bondelag, har vært en stor pådriver for det resultatet vi ser av ulvemeldinga Stortinget kom med i sommer, og som nå munner ut i masseslakt av ulv til vinteren. Vi har 68 ulver i Norge, og er det tallet myndighetene opererer med, og rovviltnemdene har bestemt at det skal skytes ut 47, et markant antall.

I Norge har vi en beitekultur hvor vi slipper sau fritt ut i naturen, og denne driftsformen betinger at sauen har så få fiender som mulig for å berge buskapen ned igjen til høsten. For at dette skal kunne la seg gjennomføre, må rovvilt fjernes.

Vi ser det ofte i avisene i beiteperioden, hvor særlig sauebøndene krever rovdyr tatt ut av naturen fordi de har gjort skade på beitedyr. Da blir det altså helt feil av Frogner å si at næringa er helt uskyldig part i en rigid forvaltning av ulv vedtatt av Stortinget. Dette har næringa virkelig presset på for å få, og enda mener de at meldinga ikke går langt nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke nok med at de vil fjerne så mye rovdyr som mulig. De vil verken snakke om, eller innrømme egne tap av dyr. I Norge er 70 prosent av sauene vi har på beite Norsk Kvit Sau (NKS).

NKS er en spelemmet, syntetisk sau som er avla frem for mest mulig kjøtt og ull, og i Norge har vi et krevende terreng.

Vi har altså to motsetninger i sauen og terrenget, en kamp sauen er dømt til å tape. Sau utsettes for sykdommer, beinbrudd, insekter, parasitter, ryggvelt etc., rasen er umulig å gjete og har liten sans for å gå i flokk; altså et mareritt å holde full oversikt over i et røft og uoversiktlig terreng, og syke dyr vil gjerne gå å gjemme seg. Sannelig ikke rart at 130 000 sau aldri kommer tilbake fra beite.

Sauens beskaffenhet, det norske terrenget og den norske driftsformen er ikke et tema for sauebøndene, så lenge de har noen ulv de kan skylde på. Frogner er for øvrig innpå dette selv; det er i mange tilfeller vanskelig å bevise at rovdyr er ansvarlig for tapet. «Vi har all grunn til å tro at de reelle rovdyrtapene er høyere enn hva som blir erstattet»!

Ifølge Frogner vil næringa ha seg frabedt å tegne et skremmebilde av ulven, allikevel gjør han så godt han kan med å tegne nettopp dette bildet hvor han beskriver ulvens herjinger der ulven holder til. Rendalen er et eksempel for året som ikke kan utnyttes nok. Når Hedmark for øvrig har hatt nedgang i tap til ulv, så skyldes det ikke ulven selv, men bøndene fortsetter Frogner. Bøndene tørr ikke slippe dyrene på utmarksbeite lenger!

Altså innrømmer Frogner indirekte at bedre pass av sauen forhindrer tap til rovdyr?

Frogner stiller også spørsmål ved Berit Helbergs utsagn om at «fårikål er svindyrt».

Bøndene får ca. 14 mrd i direkte tilskudd, støtte og subsidier vært år, og rundt regnet stikker storfenæringa av med 2/3 av dette, noe stikker andre næringer med. Men også sauenæringa forsyner seg av denne kaka, og det er sannsynligvis ikke skivebom å tro at 1/4 av disse 14 mrd. faller hos dem.

Sannheten er at ingen vet det nøyaktige svaret, da det ikke føres slikt regnskap. Så kan man diskutere videre hva man skal ha med i det økonomiske regnskapet. Hva koster for eksempel importvernet? Man kan faktisk få det tallet man vil, det er bare å velge seg et ståsted og begynne å regne.

Men fårikålen har også andre kostnader, nemlig tap av våre rovdyr. Ulven regnes som en nøkkelart i naturen. Her kan man henfalle til beskrivelser som trofiske kaskadeeffekter, biodiversitet etc.

Sannheten er at fårikålen koster oss muligheten for en fungerende og balansert natur. Sauenæringa er en marginal matleverandør til det norske matbordet, mange av oss spiser sau og lam par et par ganger i året; lammesteika til påske, fårikålen på høsten, mens noen også drister seg til pinnekjøtt i jula. Ellers spiser vi alt annet.

For disse 2-3 måltidene i året betaler vi 3-4 mrd. i året i diverse tilskudd og subsidie- og støtteordninger, vi slakter nøkkelarter i naturen, vi setter vår internasjonale anskuelse på spill, 130 000 tapte dyr på beite viser en pill råtten dyrevelferd, vi har snart 2000 tonn sau- og lammekjøtt på fryselager ingen vil ha, og produksjonen av sau- og lammekjøtt vil sannsynligvis øke de nærmeste årene mens etterspørselen går ned.

Berit Helberg har rett, kostnaden er høy. Altfor høy.

Sauenæringa må først prøve å rydde hos seg selv, før de rydder i naturen Einar Frogner!