Om det å være glad i noen

Historien om tida etter den fatale fotballulykken Aschehoug Forlag En nær og sterk kjærlighetsfortelling om hvordan noen sekunders lek forandret hverdagen til en ung familie. Les og bli varm om hjertet.

BOK: Dette er høstens andre bok om det å bearbeide sorg. I likhet med Espen Olafsen og Per Arne Dahls fortelling «Hva skal vi med stjerner nå?» om livet etter tsunamien, kommer denne til å få en stor leserkrets. Det er bra fordi Dagfinn Enerly bortsett fra å være fotballspilleren som fortsatt setter opp drømmelag og mimrer om scoringene sine, mest av alt forteller hverdagslig og troverdig om det å være glad i noen. Og om det å bli elsket.

I den norske fotballhistorien er det lekne balltalentet Dagfinn Enerly fra blokkene på Ammerud i Oslo en overgangsfigur. Han var født litt for tidlig til å kunne hente ut de store inntektene fra pengeboomen i Tippeligaen og var litt for sportslig ustrukturert til å havne i en europeisk toppklubb. Dessuten var han hjemmekjær og trakk en trygghetssirkel rundt ungdomskjæresten Mona, nærmeste videosjappe og fotballkompisene. Sånn kunne det også ha blitt en økonomisk katastrofe da hans eneste yrkeskarriere stoppet med det lammende fallet i serieavslutningen mot Start høsten 2005.

Takket være skikkelig advokathjelp og stor vennekrets gikk det ikke slik. Likevel er dette ikke en fortelling som kretser rundt penger, men om takknemlighet og ettertanke. Dagfinn formidler et verdisyn som gjør det mulig å forstå at han igjen har fått et godt liv, og som hjelper ham til å se helheten i den behandlingen han har mottatt fra fellesskapet på vei til mer førlighet.

Kritikken hans mot det ujevne behandlingstilbudet på spesialsykehuset Sunnaas har tidligere vært framme i ulike medier, men tåler godt å få helhet i bokform. Som han skriver:

«Ansatte kom og sa at de skulle prioritere rommet mitt. Men jeg hadde ikke bedt om det. Hvorfor skulle jeg ha bedre service enn andre? Jeg følte at de var litt redde for at en kjent person skulle klage, og ga meg derfor særbehandling».

Særbehandlingen ville bare Dagfinn ha fra kona Mona. Medforfatteren Jens O. Simensen har basert mye av fortellingen på dagboka hennes og sånn fått fram en nerve i den pågående og utmattende kampen for å gjenvinne et mest mulig normalt funksjonsliv.

Et sted i den kampen står Dagfinn Enerly fortsatt med et uttalt mål om å feire 100-års dagen sin stående. Underveis har han i hvert fall gitt oss andre noen tanker om hva det egentlig er som gir et bra liv.

Anmeldt av Esten O. Sæther

eos@dagbladet.no