DØMT: Eirik Jensen.
DØMT: Eirik Jensen.Vis mer

Eirik Jensen-dommen:

Om dommen er riktig, burde Cappelen og Jensen blitt stoppet for mange år siden

Politiet må granskes. Granskningen bør skje uavhengig av om dommen mot Jensen blir stående.

Meninger

Like etter den knusende dommen mot Eirik Jensen mandag sa politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo til Aftenposten at han har «ingen problemer» med en granskning av sitt politidistrikt i etterkant av det som er kommet fram i retten. Det er viktig og gledelig at justisminister Per-Willy Amundsen tok ham på ordet og i går ettermiddag meldte at han nå vil ta initiativ til en ekstern og uavhengig gjennomgang av politiet i lys av saken.

Kravet ville kommet uansett. Gjennom den lange rettssaken mot Jensen har offentligheten fått et sjeldent innblikk i arbeidsmetoder og samarbeid i en etat som det er all grunn til å gå etter i sømmene. Granskningen bør skje uavhengig av om dommen mot Jensen blir stående.

Om dommen er riktig, burde både Gjermund Cappelen og Eirik Jensen ha blitt stoppet for mange år siden. Systemsvikten krever en gjennomgang av kultur og rutiner. Uansett om Jensen er skyldig eller ikke, er det oppsiktsvekkende at en rekke framtredende politifolk har hatt mistanke til ham lenge. Ved flere anledninger har de varslet videre internt, men tipsene har endt hos ulike ledere uten at noen har etterforsket innholdet i dem. Rutiner for varsling internt i politiet bør gjennomgås, og kanskje må også enkelte politiledere nå etterforskes av Spesialenheten for sin tjenesteutførelse.

Gråsonene der politifolk samarbeider med kriminelle informanter må det settes skarpt søkelys på. Særlig i narkotikasaker er informanter uvurderlige for politiet, samtidig åpner samarbeid med kriminelle for en rekke fallgruver og mulighet for ulike typer korrupsjon. Jensen har brutt regelverket og møtt kilder alene, men denne behandlingen av informanter og kilder er langt fra enestående i politiet. At reglene tøyes, er nemlig mer vanlig enn det motsatte.

I 2009 var bare en av fire informanter registrert i politiets register, et flertall blant informantbehandlerne innrømmet at de så gjennom fingrene med kriminalitet og halvparten innrømmet at de ofte eller av til brøt reglene. Siden da er reglene strammet inn, men det er all grunn til å tro at en nøye gjennomgang av praksis likevel er nødvendig.

For tilliten til politiet og rettsstaten framover er ikke det viktigste om Jensen er skyldig eller ikke. Det er at man sørger for et system som sikrer at slikt som dette ikke kan skje igjen.

Og, som justisministeren sier: Da trenger vi full åpenhet og en skikkelig gjennomgang av hvordan politiet jobber.