Nye verdensproblemer som skal løses, ny benk. Foto: NRK
Nye verdensproblemer som skal løses, ny benk. Foto: NRKVis mer

Recap: «Skam» sesong 4, episode 7

Om du avfeier dette som trivielle skolegårdskonflikter, vil jeg høflig anmode deg om å ta deg en bolle

Dette er blodig alvor.

OBS: DENNE SPOILERADVARSELEN HAR VÆRT DER DU ER. SÅ FØR DU BEGYNNER Å LETE ETTER SPOILERE, SÅ FINNER DU DET, ASS. OG NÅR DU FINNER SPOILERE, SÅ BEGYNNER DU Å SPOILE SELV.

LØRDAG 15:09

Sana spretter ball i bakgården, men har fullstendig mistet teken. Hvert skudd hun prøver på bommer på kurven.

Forsiktig med hvor hardt du spretter den ballen der nå, Sana. Underlaget er bare laget av stein, det tåler ikke allverdens. Foto: NRK
Forsiktig med hvor hardt du spretter den ballen der nå, Sana. Underlaget er bare laget av stein, det tåler ikke allverdens. Foto: NRK Vis mer

Ballen spretter unna, og før hun rekker å hente den har den blitt plukket opp. Av Yousef.

Han prøver å egge henne til å ta den fra ham, klar for en ny runde med flørtebasket. Men denne gangen er hun ikke med på leken. «Seriøst, jeg gidder ikke», sier hun, oppgitt over teite spill og leker, med teite regler, som hun føler er rigget for at hun skal tape.

Hun prøver å ta den tilbake, men han finter henne. Til slutt klarer han å få henne motvillig med på en slags kamp, men den er preget av ekte agg og frustrasjon.

Hva vil Yousef her? Vil han gjenopprette relasjonen de hadde, men nå med henne kun som kompisens lillesøster i stedet for en han setter dådyrøynene i? Eller vil han noe mer? Og hva med Noora? Var det bare en ensidig og betydningsløs rebound-hook igangsatt av henne, eller har vi feiltolket alle signalene han har sendt til Sana? Eller er det Sana som har gjort en så god jobb med å virke lukket og uinteressert at Yousef til slutt trodde på det? For å si det med Kurt Vonnegut: «We are what we pretend to be, so we must be careful about what we pretend to be.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er i det hele tatt ikke godt å si, siden den emosjonelle kommunikasjonen dem i mellom stort sett har foregått på gulrotsk og basketballsk.

Så med fare for å høres ut som jeg har fått hakk i plata: HVA MED Å SNAKKE SAMMEN? Djis.

SI DET MED BASKET: Noora trengte en rebound, Yousef er god på hookshots, og deres hardt prøvede recapper jobber iherdig med å finne enda et eksempel for å gjøre dette til en trepoenger, men innser at denne billedteksten kanskje ikke er en slam dunk. Takk for meg. Foto: NRK
SI DET MED BASKET: Noora trengte en rebound, Yousef er god på hookshots, og deres hardt prøvede recapper jobber iherdig med å finne enda et eksempel for å gjøre dette til en trepoenger, men innser at denne billedteksten kanskje ikke er en slam dunk. Takk for meg. Foto: NRK Vis mer

Sana scorer, og smiler på tross av seg selv. Men i det skallet er i ferd med å bryte opp litt, kommer Elias og vil være med å spille, og Sana lukker seg igjen. Hun vil spille alene, at basket, akkurat som så mange andre ting i livet, er en lagsport, virker å ha gått henne hus forbi.

«Hvor lenge skal du være sur, Sana? Jeg visste ikke at Isak var kompisen din», sier storebror.

SØNDAG 17:29

Oppe på rommet kikker Sana gjennom screenshot'ene med drittslenging hun tok hos Isak. I disse digitale talismanene ligger enorm makt. Enn så lenge virker det som hun er tilfreds med bare å vite at hun har dem.

Fra vinduet hører hun gutta til Elias ligge på gresset i den frodige hagen og le og fleipe om hvor sultne de er, nå som det er ramadan.

Mat, mat, mat, over hele linja.  Foto: NRK
Mat, mat, mat, over hele linja.  Foto: NRK Vis mer

De har en ubekymret tilnærming til både livet og religionen sin. Yousef er ikke der. Han er og møter Noora, får Elias vite, til sin store overraskelse og overdrevne misnøye. Også selveste Noora, da. Hun som er konemateriale og alt.

Sana må høre på dette, gjennom gardinsløret som skiller gutta som ligger ute i det fri, og det lille rommet hun bor i.

Tenk at så tynne gardiner kan være så vanskelige å bryte gjennom. Foto: NRK
Tenk at så tynne gardiner kan være så vanskelige å bryte gjennom. Foto: NRK Vis mer

Etterpå sitter hun på sengen, mens tunge tårer triller ned kinnene. Hun tørker dem sint vekk, og kikker ned mot notatboken sin. Hun får øye på et kort ord, rablet ned for noen uker og en evighet siden, i et annet liv: exper5.

Nooras mailpassord.

TIRSDAG 14:15

Som i forrige scene sitter Sana ved et vindu, denne gangen i trappeoppgangen på skolen, og følger med på verden og fellesskapet som bekymringsløst farer forbi utenfor.

Stedet der fire sesonger med «Skam»-rumper har gnisset et dypt avtrykk i vinduskarmen har blitt et av høydepunktene på de offisielle, guidede «Skam»-turene, der begeistrede dansker kan teste hva slags stuss de har. Er de en Eva, en Noora, en Sana, eller kanskje en Isak-svans? Foto: NRK
Stedet der fire sesonger med «Skam»-rumper har gnisset et dypt avtrykk i vinduskarmen har blitt et av høydepunktene på de offisielle, guidede «Skam»-turene, der begeistrede dansker kan teste hva slags stuss de har. Er de en Eva, en Noora, en Sana, eller kanskje en Isak-svans? Foto: NRK Vis mer

I skolegården står jentene, intetanende om hva som er i ferd med å skje. For Sana har bestemt seg. Hun har opprettet en instaprofil under pseudonym, og lagt ut Saras drittslening om venninnene.

Først tagger hun Sara.

Fra vinduet ser hun henne sjekke mobilen. Og prøve å late som ingenting.

Så er det Ingrids tur til å tagges. Hun ser indignert på Sara.

«Jeg skjønner ikke, et bilde av deg med hundesnute- og ører? Hva er dette for slags mystisk trolldom?» Foto: NRK
«Jeg skjønner ikke, et bilde av deg med hundesnute- og ører? Hva er dette for slags mystisk trolldom?» Foto: NRK Vis mer

Fisken har slukt agnet med søkk og snøre. Krigen er i gaaa- nei, der kom Noora og ville prate. Typisk, akkurat nå som mini-Machiavelli drev og briljerte her.

Sana er avvisende, men Noora har noe å fortelle. Sana sier det ikke trengs, hun vet det allerede. Det med Yousef.

Jeg skal innrømme at det meste tyder på at denne samtalen handler om at Noora vil fortelle at det er noe mellom henne og Yousef. Men la det også understrekes at det ikke er én replikk i denne dialogen som ikke kan tolkes på minst to måter. Det er ganske lekkert, både skrevet og spilt, ikke minst Nooras halvbedrøvede og medlidende spørsmål om Sana er helt sikker på at hun ikke liker Yousef. Er hun bedrøvet fordi hun har dårlig samvittighet, eller fordi hun prøver å bane vei for the dawning of the age of Yousana, men skjønner at den stolte og forknytte venninnen er sin egen verste fiende?

«Hei, skulle bare innom og minne folk på at jeg kan spille ganske subtilt, jeg også. We snakes. On a plane.» Foto: NRK
«Hei, skulle bare innom og minne folk på at jeg kan spille ganske subtilt, jeg også. We snakes. On a plane.» Foto: NRK Vis mer

Så hva enn vi og Sana tror vi vet, er fortsatt bare antagelser, basert på omtrent like tynt grunnlag som våre (og hennes) konklusjoner om hva som var grunnen til at Elias slo ned Isak utenfor Syng. Men som vanlig vil Sana heller omfavne worst case scenario enn å oppklare.

Sana konfronterer Sara i skolegården, og ber henne fjerne det hun har skrevet om henne. Hun har nemlig lagt ut et bilde om seg selv også, for å heve seg over mistanke.

Snedig.

Fullstendig forkastelig og korttenkt, så klart.

Men snedig.

Det er det som er så farlig med hevn, den er akkurat som en ekstra stor macern-meny, som virker så fortjent og tilfredsstillende i øyeblikket, men med en gang rushet er over står du igjen med en diger klump i magen og en uggen fornemmelse av at en shitstorm er på vei.

ONSDAG 10:49

Sana står ved skapet sitt, og overhører et lite, gresk kor av noen sladrejenter som sjokkartet snakker om at Flawless-jentene har brukt 300 000 på buss, og nå er de splitta, og de hadde faen meg dødd hvis noe sånt hadde skjedd med dem, og nå har de sjekket egne chat'er for å se hvor mye dritt de har skrevet om folk, og fått seg en real vekker.

Ingrid er på telefonen og prøver å få tak i Sara. Hun har ikke gitt lyd fra seg, hverken analogt eller digitalt, og nå begynner folk å bli bekymret. Først og fremst for Sara, bortsett fra Vilde, som engster seg for at Ingrid bruker for mye mobildata.

«Hvis jeg bare skuler lenge nok bort mot veggen tar hun den sikkert til slutt.» Foto: NRK
«Hvis jeg bare skuler lenge nok bort mot veggen tar hun den sikkert til slutt.» Foto: NRK Vis mer

Gjengen er frynsete. For tingene som er skrevet virker ekte, Sara har tross alt sendt tilsvarende meldinger til mange av dem. Noen spekulerer i om de er hacket. Noen synes det er creepy. Vilde synes det er mest creepy at de har en bussjef som snakker sånn om de andre jentene. Eva vil melde seg av.

Flawless-gjengen er i ferd med å rakne innenfra, og instagram-terrorens hensikt blir tydelig: å skape usikkerhet, frykt, mistanke og steile fronter, og vende venner mot hverandre. Ingrid sier det er dritviktig at de ikke lar dette ødelegge dem. «Noen angriper oss. Da må vi stå samlet som én buss.»

Sana blir stående igjen alene. Det var altfor lett i hennes selvrettferdige harme å glemme at Sara er et menneske oppi alt dette, samme hvor kjip hun har vært mot Sana. Hun begynner å innse at dette er i ferd med å eskalere ut av hennes kontroll.

En Red Bull-rusa Isak dukker opp og spør om det er drama. «Tro meg, du vil ikke vite», svarer hun.

«Det vil jeg faen ikke».

Han lurer på om hun er klar for tentamen, og til tross for at hun nikker virker det som om tankene hennes er alle andre steder.

Hun tar frem mobilen og sletter instakontoen.

I MELLOMTIDEN, PÅ INTERNETT...

Det sladres videre, i det som sikkert er en av mange identiske småchat'er i Flawless-gjengen i kveld. Irriterende nok har ikke Noora fått med seg hva som har skjedd, og paranoid og masochistisk anlagte seere (og protagonister) kan pine seg selv med å tenke seg at det skyldes at hun har hatt tungen ned i halsen på en viss midtskill.

TORSDAG 15:45

I det hun kommer hjem fra skolen tikker det inn en melding på Sanas mobil. Ingrid har meldt henne inn i sin nyopprettede støttegruppe for nettmobbeofrene til Nissens ukjente vigilant. Hun forteller at Sara har dratt på hytta, og er sykt deppa, og at hun både sier unnskyld og sverger å finne synderen. Sara er faktisk så knust at hun må droppe tentamen i dag. Og den som hun hadde gledet seg sånn til.

Jentene slår jernring om Sara i chat'en. Sånt skjer, alle snakker jo dritt om alle, hjertehjerte, osv. Til og med Sana hiver seg på med hjerte og greier.

Så retter lynsjemobben fokus mot å finne synderen, og selvsagt er det stakkars Vilde som havner som uskyldig offer i jentegjengens intrigekryssild.

For Vilde hadde jo tilgang på Saras facebook, hun facerapa henne sågar i forrige uke! Og hun er sikkert bitter fordi hun ble avsatt som bussjef i første!

Sana prøver å protestere med rasjonelle argumenter, men de preller selvsagt av som vann på hylekoret. De har allerede bestemt seg for at det er Vilde. Renkespillet hennes har begynt å leve sitt eget liv.

Ikke vær naiv, Sana. Saklig argumentasjon mot en internettmobb er som å prøve å beseire en hydra med en smørkniv. Foto: NRK
Ikke vær naiv, Sana. Saklig argumentasjon mot en internettmobb er som å prøve å beseire en hydra med en smørkniv. Foto: NRK Vis mer

Hun dras ut av den digitale virkeligheten og inn på kjøkkenet, der Jamilla er på besøk.

De sitter i husken. Stille først, praten går treigt. Er det en liten elefant her i bakgården, eller?

Fint vær, da. Foto: NRK
Fint vær, da. Foto: NRK Vis mer

Etter hvert nærmer det seg hverandre. De snakker om lærere, om fasting. Kanskje det er dette Sana trengte? Å være nær noen med samme utgangspunkt, å snakke med noen som forstår henne, selv om de ikke prater om noe som helst?

Det kan jo også være greit å huske på at denne jenta – som Sana tydelig har hatt et nært bånd med før – og Sana røk i tottene på hverandre beroende på en misforståelse og forhastede konklusjoner, en konflikt Sana gjorde sitt for å eskalere. Dette er med andre ord ikke første gangen revolverkvinnen Sana trekker raskere enn sin egen skygge når hun ser spøkelser på høylys dag

«Men det går bra med deg, ikke sant?» spør Jamilla.

«Ja», svarer Sana spakt.

FREDAG 15:34

Sana finner en gråtende Vilde som får trøst av venninnene. Mens maskaraen renner i en enslig svart tåre sier hun med desperat overbevisning at Magnus kommer til å slå opp. Noen har laget instakontoen @ellevillevilde2, og postet inkriminerende SoMe-dirt om henne, blant annet chaten der hun ikke var så altfor avvisende da Elias på «spøk» ba om nudes. (Elias' meldinger er i blått på bildet, så som internettmesterdetektiv velger jeg å konkludere at bildene er tatt fra noen som har vært inne på hans Facebook. Elementært.)

Så Sanas korttenkte selvtekt er allerede ute av kontroll. Uskyldige er rammet, og falske fiendebilder oppkonstruert. Hva forventet hun egentlig? Når har hat noensinne ikke vokst ut av hat, og begynt å leve sitt eget liv? Når har hevnaksjoner noensinne ikke resultert i en hevn-reaksjon?

SPEILVILDE I: Sanas tårer fra tidligere i episoden er blitt overført på Vilde, sammen med hennes maskara-mørke agg. For ting har konsekvenser. Foto: NRK
SPEILVILDE I: Sanas tårer fra tidligere i episoden er blitt overført på Vilde, sammen med hennes maskara-mørke agg. For ting har konsekvenser. Foto: NRK Vis mer

Og om du himler med voksenøynene dine og avfeier dette som trivielle og oppblåste skolegårdskonflikter, vil jeg så aller høfligst anmode deg om å ta deg en aldri så liten bolle. Det er liksom litt av poenget. At noe så dust som en maktkamp over en russebuss kan eskalere og bli til en clusterfuck som dette. For vær ikke tvil: dette er blodig alvor, disse tingene betyr noe, de kan rive liv i filler. Med fare for å være litt overdramatisk: dette er sånt det blir krig av. Og virker ikke alles relasjonelle konflikter trivielle og unødvendige når man ser dem utenfra? Det betyr ikke at de ikke oppleves reelle, altoppslukende og dypt traumatiske for dem det gjelder, det betyr bare at du beleilig har glemt hvordan det var å være fanget i en skolegård og prisgitt jungelloven der i tre år, og hvor skjør sosial status kan være.

Og om det mot formodning skulle ha gått deg hus forbi, så er det ganske mange paralleller i denne historien til hvordan konflikter, både på mikro- og makronivå, eskalerer og løper løpsk gjennom gjensidig mistro, selvrettferdig harme, fordommer, manglende kommunikasjon og forhastede konklusjoner, og gjeng- og mobbmentaliteten får ta overhånd. Et øye for øye, og hele verdens skolegård blir blind. Å tro at vi «voksne» behandler våre neste bedre enn dette er i beste fall naivt. «Skam» bør ikke bare være pensum på norskeksamen, det bør være obligatorisk for alle som mener å ha noe å mene om hvordan landet vårt bør styres, som tror de har forstått hvordan verden henger sammen, eller som til enhver tid er mer ivrige på å toe sine hender og se splinten i andres øyne enn bjelken i sitt eget.

Av og til kan vi faktisk lære noe av en krangel om en russebuss.

«Hvem lager hatkontoer og publiserer chatter? Hvor jævlig kan folk bli?» spør Eva.

Som om Sana trengte mer for å kjenne på den dårlige samvittigheten sin. Det er bare noen uker siden broren hennes snakket om forskjellen på ikke-religiøse Yousef som likevel alltid valgte den smale vei, og andre venner som påberopte seg en tro, men ikke etterlevde den i gjerninger. Sana er på full fart inn i den sistnevnte kategorien. Så fort kan man altså miste seg selv, så fort kan man få tunnelsyn og skade alt og alle rundt seg.

Nå gjør hun et siste desperat forsøk på å tøyle inn villdyret hun har sluppet løs. Hun sender melding at det ikke var Vilde. Men de andre vet det. For de vet hvem det er.

Det var Isak, skriver de.

Sana prøver å protestere, men jo, han har allerede innrømmet at det var ham. Visstnok fordi Sara såret ham for lenge siden. Og lynsjemobben virker tilfreds med den tynne forklaringen der.

Sana har sluppet unna. Men plutselig står Isak foran henne.

«Hva er det du tror du driver med?»

OG SÅ, PÅ EN BENK I PARKEN

Så sitter de i Uranienborgparken og prater, den falne Sana og sjelesørgeren hennes, som hun nå har brukt på nedrigste vis for å få en billig, utilfredsstillende fastfood-hevn.

Skjønt, til sjelesørger å være er Isak rimelig konfronterende.

SPEILBILDE II: Idé til mediatentamensoppgave: Hvorfor er dette bildet identisk komponert med det av Sana og Jamilla i bakgården? Foto: NRK
SPEILBILDE II: Idé til mediatentamensoppgave: Hvorfor er dette bildet identisk komponert med det av Sana og Jamilla i bakgården? Foto: NRK Vis mer

Sana prøver spakt å beklage. Det var virkelig ikke meningen at det skulle gå ut over ham.

«Hvordan skulle det ikke gå ut over meg?» spør han vantro.

Diskusjonen som følger er nok en av disse merkverdige tryllekunstene «Skam» greier å trekke opp av hatten, der det som i praksis er en kronikk i dialogs form lagt i munnen på tenåringer, ikke bare fremmer dramaet, men blir både innsiktsfull, gripende og ikke minst et eksempel til etterfølgelse på alle plan.

Isak lar henne på ingen måte slippe billig unna, men han prøver å forstå, og ikke minst få henne til å forstå. Forstå at verden ikke er en krigssone, at man er nødt til å stoppe opp og tenke over konsekvensene av sine handlinger, at to minus ikke gir pluss, at hat avler hat, og skaper uskyldige ofre.

Sana får anledning til å forsvare seg, først selvrettferdig, over alt Sara har gjort mot henne, at hun ville skvise henne av bussen.

Men Isak biter ikke på. «Kanskje hun bare ville kaste deg av bussen fordi du er en nedlatende, bossy bitch? Hvorfor er du så hard mot folk, Sana?»

Sana legitimerer piggene sine med hvor vanskelig det er å vokse opp som muslim i dette landet. Isak forsøker å si at han, som homofil ungdom, vet hva vanskelig innebærer. Men det er ikke det samme. Hans legning synes ikke utenpå. For Sana er hennes ytre, og blikkene og aggresjonen det fremprovoserer hos andre, en konstant påminner om sløret som skiller mellom den frie, norske hagen og Sanas trange handlingsrom.

Folk tar for gitt at hun er tvunget til å gå med hijab, og sier hun at det er frivillig blir hun bare stemplet som hjernevasket. «Vet du hvor slitsomt det er å gå ut hver dag og måtte bevise for en hel befolkning at du ikke er undertrykket? Prøv å gå én dag med hijab, så skjønner du at de fleste nordmenn er rasister.»

Isak arresterer henne på den bastante påstanden. Alle er ikke rasister. Noen, ja, men de fleste er forvirret og uopplyste, og får all informasjonen sin fra polariserende krigsoverskrifter i media, som gjør dem redde. De vet ikke hva de skal si, så de ender opp med å ikke spørre om noe.

«Greit, for jeg har fått mange dumme spørsmål.»

«Nei, de dumme spørsmålene er jævlig viktige. For hvis folk slutter å stille dem, så finner de på egne svar. Dét er farlig det.»

Det er kjipt, det er slitsomt, det kjennes ekstremt urettferdig, men noen er nødt til å ta det første skrittet ut av hatet. Nødt til å konfrontere vår iboende ryggmargsrefleks om å ta igjen, om å straffe, om å hevne, om å få, ta og tviholde på det vi mener vi har gjort oss fortjent til. Hvor den onde sirkelen startet er ikke lenger viktig, – eller engang mulig å få øye på, det er det som er så vrient med rundinger – det som er viktig er hvor den slutter.

Som for å understreke Isaks poeng, og gi Sana en siste oppvekker på at hun har vært langt flinkere til å finne på egne svar enn å stille dumme spørsmål, får vi vite at det ikke var homofobi som lå bak slagene på Syng. Det var Isak som slo Mikael først, i sjalusi. Og så kom Elias og forsvarte vennen sin.

Forhåpentlig får det Sana til å lure på hvilke andre svar hun kan ha diktet opp selv. Om bestevenninnen, for eksempel.

Hvis hun fortsatt har en.

«Hvem faen er du, egentlig? Du høres ut som imamen min, ellerno.»

«Jeg har vært der du er. Så fort du begynner å lete etter hat, så finner du det, ass. Og når du finner hat, så begynner du å hate selv.»

Tenk så mange andre måter Isak kunne løst dette på. Han kunne kastet Sana til ulvene, erklært krig mot henne selv. Men i stedet velger han å gå i dialog.

Denne gangen stopper hatspiralen på en benk på Uranienborg.

---

Les også Dagbladets tidligere Skam-recaps:

Sesong 2:

Sesong 3:

Sesong 4: