Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Om en typisk trumpsk kjernevelger

Jojo Moyes har skrevet en ganske fantastisk historie om kvinnelige kløvhestbibliotekarer i det ville Kentucky.

DOBBELTMORAL: Sterke kvinner gjør opprør mot brutale mannfolk, gudelig dobbeltmoral og seksuelt misbruk i JoJo Moyes siste roman. Foto: bastion Forlag/Penguin UK
DOBBELTMORAL: Sterke kvinner gjør opprør mot brutale mannfolk, gudelig dobbeltmoral og seksuelt misbruk i JoJo Moyes siste roman. Foto: bastion Forlag/Penguin UK Vis mer

I mellomkrigstida skjedde det noe ganske fantastisk i de ville fjellområdene i det lutfattige Kentucky. Der kunne du komme over såkalte bokdamer.

Det var kvinnelige bibliotekarer som, lastet ned med bøker, red på muldyr inn til de mest avsidesliggende bostedene i fjellene. De var del av et prosjekt kalt The Packhorse Library, eller Kløvhestbiblioteket.

Hensikten var å bringe litteratur og folkeopplysning til innbyggere, som den gang hadde over en tredjedel med analfabeter. De mest populære bøkene var Bibelen, barnebøker, illustrerte magasiner, Robinson Crusoe og Mark Twain.

Til Amerika

Det er dette eventyrlige prosjektet Jojo Moyes bygger sin siste roman på. Den er lagt til 1937, der vi møter den unge, vakre, vimsete og opprørske Claire. Hun er en hodepine for sine konservative britiske foreldre, og de blir overlykkelige da hun forelsker seg i den kjekke amerikaneren Bennett Van Cleve.

Claire gifter seg i hui og hast, og reiser full av forventning til Amerika. Det blir en fryktelig nedtur. Hun ender i det bortgjemte og brutale lille gruvesamfunnet Baileyville i Kentucky. Ektemannen viser seg å være en impotent dott, som aldri våger å stå opp mot sin tyrann av en far.

Feministisk ideal

Alice' ensomme og ulykkelige liv forandrer seg først da hun møter den barske og selvstendige kløvhestbibliotekaren Margery, ikledd skinnbukser og upussede ridestøvler. Hun er herdet etter en oppvekst i et avsidesliggende og brutalt hjem, der den alkoholiserte faren livnærte seg på hjemmebrenning, og dengte kone og barn.

Margery er bokas heltinne og feministiske ideal, fryktet og forhatt i det mannsdominerte samfunnet. Med livet som innsats blir Alice del av det odde kvinnefellesskapet, som hver dag trosser vær og vind for å bringe litteratur ut til de lutfattige gruvearbeiderne i fjellene. Bibliotekets farligste fiende blir Alice' svigerfar. Han er gruveeier, med en hensynsløs grådighet som lurer under en ferniss av gudelighet. En typisk trumpsk kjernevelger, kunne en kanskje si.

Dybde og driv

Moyes har i mange år ligget på bestselgertoppen med trilogien om Lou Clark, etter den filmatiserte gjennombruddsromanen «Et helt halvt år» (2014). Hun skriver lett og ledig og sjarmerende og godt om kvinneliv og kjærlighet, der de snille er veldig snille, og de slemme veldig slemme.

Selv har jeg mer sans for hennes historiske romaner, som fjorårets «Jenta som ble igjen», lagt til Frankrike i 1918. I likhet med den, har også «Over horisonten» en dybde og et driv som mangler i de mer forutsigbare og skravlete samtidsromanene.

Spesielt gjelder det skildringen av det beinharde gruvesamfunnet, som er preget av vold, kvinnemishandling, seksuelt misbruk, fyll og dobbeltmoral. Det vakreste i fortellingen er Moyes formidling av hvor viktig litteraturen var i disse lutfattige hjemmene, både som folkeopplysning og fantasiflukt fra en beinhard virkelighet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling