VARSLER OMSTILLING: Produktivitetskommisjonen med leder Jørn Rattsø, overleverte den første rapporten til finansminister Siv Jensen tirsdag formiddag. På bakgrunn av den foreslår regjeringen blant annet å øke aldersgrensen for arbeid opp til 72 år. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
VARSLER OMSTILLING: Produktivitetskommisjonen med leder Jørn Rattsø, overleverte den første rapporten til finansminister Siv Jensen tirsdag formiddag. På bakgrunn av den foreslår regjeringen blant annet å øke aldersgrensen for arbeid opp til 72 år. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Om få år bør det være helt normalt at en 72-åring er i jobb

Det skylder vi både våre eldre og vår felles fremtid.

Meninger

Generasjonene som vokste opp etter krigen har vært velsignet fri for de største prøvelser et land møter på. Virkelig store økonomiske eller politiske kriser har vi ikke sett her til lands på lenge. Slik bør det forbli. Men da må vi også være i inngrep med de utfordringene som ligger foran oss.

Derfor har Regjeringen satt ned Produktivitetskommisjonen. Denne skal finne ut hva som påvirker produktivitetsutviklingen og å finne årsaker til at produktivitetsveksten har vært relativt svak de siste årene. Nylig la kommisjonen frem sin første rapport.  Rapportens konklusjoner bygger opp under viktige reformprosesser som regjeringen er i ferd med å gjennomføre; kommunereform, politireform, mer konkurranse og avbyråkratisering.

Å ruste Norge for fremtiden innebærer at vi må endre oss. Kommisjonen skal videre se på tiltak som kan gi økt produktivitet i norsk økonomi, inkludert bedre bruk av arbeidskraftsressursene. Her spiller eldre en sentral rolle. Hva gjelder aldersgrenser i arbeidslivet, så har nemlig ikke lovgiverne hengt med i tiden.

Da aldersgrensen i arbeidslivet på 70 år ble innført i 1972, kunne en norsk mann forvente å leve til han var 71. I dag er snittalderen nesten 80 år, og kvinners forventede levealder har i samme periode steget fra 77,5 til over 83 år. Skulle 70-årsgrensen fulgt utviklingen i gjennomsnittlig levealder, tilsier det med andre ord at den i dag burde vært en 77- årsgrense.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringens forslag er i første omgang å øke aldersgrensen opp til 72 år. Deretter vil regjeringen sammen med partene i arbeidslivet diskutere innretning og premisser for en senere økning til 75 år. I lys av utviklingen i levealder og helsetilstand skjønner man at Regjeringens forslag ikke er spesielt radikalt. Det er heller snakk om å anse de eldre som en mulighet, å la de eldre slippe til.

Sprekere og mer funksjonsfriske eldre har en naturlig plass i arbeidslivet, ikke på seniorsenteret. Er det god ressursutnyttelse å ikke benytte seg av fullt ut klartenkte mennesker som dagens eldre er? Svaret er åpenbart nei, noe produktivitetskommisjonen også legger vekt på.  

En gjennomgang av utgiftene til offentlige overføringer og tjenester fratrukket betalte skatter og avgifter viser at barn, ungdom og eldre i gjennomsnitt mottar mer fra fellesskapet enn de betaler inn, mens velferdsordningene i all hovedsak finansieres av befolkningen i yrkesaktiv alder. Flere eldre gir økte utgifter, men må det være slik at eldre over 70 kun forventes å være en utgift? Overhodet ikke. Eldre som står lenger i arbeid er bedre ressursbruk hva gjelder økonomisk bærekraft, men enda viktigere, og har en positiv effekt for den eldre som arbeider.

Den beste måten å beholde helsen på er gjennom fysisk og psykisk aktivitet, noe arbeidet gir mennesket en regelmessig mulighet til. Arbeidet gir også en sosial møteplass, hvor man ikke bare treffer mennesker i sin egen aldersgruppe. Utenforskap, ensomhet og depresjoner, ting vi vet rammer eldre, motvirkes av å delta på samfunnets vanlige møteplasser.

Vi er nødt til å ta på alvor den stadig voksende gruppen av eldre som har lyst til å stå lenger i jobb, men som blir skjøvet ut på grunn av alder. Av alle store grep vi må ta, bør flere eldre i arbeidslivet klassifiseres som en lavt hengende frukt. Det er enkelt å endre, naturlig og logisk. Eldre får stadig bedre helse og mer tid. Om få år bør det være helt normalt at en 72-åring er i jobb. Det skylder vi de kommende eldre generasjoner, og det skylder vi vår fremtid.