Om Fjernsynslisens

LISENSEN: I Dagbladet fredag skriver Stein Aabø at selv om beløpene lisensbetalerne må betale inn neste år er de samme, gir de fjernsynsopplevelser for bare ti måneder i stedet for de tolv månedene det er betalt for, etter den omleggingen som nå skal foretas. Pengene som betales i september varer bare til januar, skriver Aabø. Dette er helt feil. Når det betales lisens 1.september neste år, vil man kunne se fjernsyn ut året, pluss januar og februar, før man må betale ny lisens 1. mars. Og slik vil det fortsette. Man betaler for seks måneder og kan se fjernsyn i seks måneder for disse pengene.

HVIS MAN skroter TV-en i januar eller februar, vil ingen bli krevd ny lisens for disse månedene. Det faktiske forhold er derfor at TV-seerne vil betale lisens på nøyaktig samme tidspunkt som før, de vil betale nøyaktig samme beløp som etter dagens ordning, og de vil kunne seg fjernsyn akkurat like mye for pengene. Ingen forandring. At NRK heretter bokfører lisensinntekten for det kalenderåret den gjelder for, har null betydning for seerne, bortsett fra for dem som skaffer seg TV for første gang. De vil under omleggingen kunne slippe med en til tre måneder mindre lisens enn i dag. NRK vil derfor tape litt på ordningen. Når lisensbetalerne ikke skal betale mer, kan heller ikke NRK få inn mer i kassen. Tvert i mot blir beløpet litt lavere. Vi skulle være bra dumme hvis vi på finurlig vis skulle ha forsøkt å «lure» Stortinget til å godta en ordning som vi taper inntekter på. For NRKs del kunne vi godt fortsatt med den ordningen vi har nå.

FORBRUKERDIREKTØR Erik Lund-Isaksen er også oppbrakt over at det skal kreves inn full TV-lisens for 2007, og håper Stortinget tar til vettet, som han sier. Han mener det bare bør kreves fire måneders lisens i september. Det kunne vi godt gjøre, men da måtte naturligvis seerne betale for det nye halvåret 1.januar i stedet for 1.mars. Lisensbetalerne ville slippe med ca. 350 kroner mindre i september, men måtte til gjengjeld betale lisensen to måneder tidligere resten av tiden de har fjernsyn. En del av dem ville også måtte betale for et ekstra halvår når de slutter å ha fjernsyn. For nye lisensbetalere ville dette bare ha negativ virkning. De ville måtte betale lisensen to måneder tidligere hver gang, uten å ha hatt fordelen med litt mindre lisens i september. Når man på midten av åttitallet la om lisensinnbetalingen fra 1.1. og 1.7. til 1.3. og 1.9. var det fordi man fant ut at det både for seerne og NRK var lite hensiktsmessig å ha forfall umiddelbart etter jul og midt i sommerferien. Jeg er litt overrasket at Lund-Isaksen nå er kommet til det motsatte.

DET MAN naturligvis ikke kan gjøre er å kreve inn lisens for fire måneder første september, og så vente seks måneder før neste innbetaling. Det betyr å gi bort lisensinntekter for 600 millioner, som ville ha en dramatisk virkning for NRKs økonomi. La meg minne om at det var atskillig turbulens i høst da regjeringen foreslo lavere lisens enn NRK hadde ønsket. Den lavere lisensen betydde omkring 60 millioner mindre i inntektsøkning for NRK. Beløpet NRK ville tape ved den ordningen som var i ferd med å bli gjennomført i høst, ville betydd permanent tap av ti ganger så store inntekter. Siden ingen lisensbetaler må betale en krone mer, og kan se fjernsyn akkurat like lenge som før for de samme pengene, og noen lisensbetalere samtidig vil tjene på endringen, er det ikke lett å skjønne hva Forbrukerrådet er bekymret for. Hvis Lund-Isaksen mener NRK skal få reduserte inntekter og gi seerne et dårligere programtilbud, bør han si det rett ut. Jeg er ikke sikker på at et flertall av de forbrukerne han skal representere er enig med ham i det.