1989 Stortingsrepresentanter som forlater Stortinget etter endt periode.  Arent M. Henriksen, SV, og Einar Førde, AP.
Foto: Odd Wentzel/Dagbladet
1989 Stortingsrepresentanter som forlater Stortinget etter endt periode. Arent M. Henriksen, SV, og Einar Førde, AP. Foto: Odd Wentzel/DagbladetVis mer

Om Førde og KGB-kontakter

I ettertid har jeg tenkt at kanskje Gro hadde rett.

Meninger

Den 31. mars hadde Dagbladet et oppslag om Einar Førde og hans KGB-kontakter. Men det kom ikke fram noen nye opplysninger som ikke er kjent fra tidligere. Den dokumenterte bare det vi allerede vet. Selv organiserte jeg noen av møtene Førde hadde med Makarov slik det tidligere har gått fram av Dagbladets materiale. Det kan imidlertid være på sin plass med noen tilleggsopplysninger:

I ingressen i oppslaget står det: «Den britiske etterretningstjenesten MI6 mente det burde vurderes å ta ut spiontiltale mot Einar Førde. Statsminister Gro Harlem Brundtland gjorde ham i stedet til parlamentarisk leder».

Det er i og for seg riktig, men i denne konteksten kan det virke som om Gro ikke ville ta med Førde i regjeringen og gjorde han i stedet til parlamentarisk leder på grunn av MI6. Men bakgrunnen for dette hadde ingen ting med MI6 eller KGB-kontakter å gjøre. Forklaringen er som Gro selv skriver i sin biografi «Dramatiske År».

«Jeg hadde tenkt meg Gunnar Berge som parlamentarisk leder og Einar Førde som finansminister. Jeg mente deres legning og erfaring ville komme best til nytte ved å bruke dem på disse to plassene. De kom meg i forkjøpet. De stakk hodene sammen. Begge ville helst få det oppdraget jeg hadde tenkt å gi den andre. Så slik ble det».

Dette skjedde før Gro ble orientert om Førdes KGB kontakter. Gro gjorde altså ingen endring på det som allerede var bestemt.

Det er kjent at Førde orienterte Trond Johansen i E-staben om sine russiske kontakter. Hva og hvordan Johansen orienterte videre til POT er ikke så kjent. Men Førde orienterte også andre. Den viktigste var tidligere utenriksminister Knut Frydenlund. Frydenlund oppfordret Førde til å ha disse kontaktene i en tid hvor det var lite kommunikasjon mellom Øst og Vest.

Som de fleste av oss vet var Einar Førde en svært intelligent og interessant politiker. Han gikk aldri over en grense når det gjaldt informasjonsutveksling med russerne. Det er nok ikke så mye mer å si om dette temaet. Jeg merker jo også at dette kanskje ikke lenger har all verdens interesse for nye generasjoner, men det er likevel et spennende kapittel også i norsk politisk historie. Men husk at Einar Førde arbeidet for norske interesser, og ikke noe annet enn det.