Om individ og ideologi

Det 20. århundre er for lengst blitt etablert som den overfladiske individualismens århundre. Individet og respekten for den enkelte, har det derimot stått atskillig dårligere til med. Humanismens verdigrunnlag - enkeltmenneskets ukrenkelighet - har blitt stadig vanskeligere å få øye på i det kaos av ideologi, teknologi og spesialisering som har rast ned over oss de siste 100 årene.

  • I et forsøk på å gjenfinne og reetablere individets betydning i offentligheten, har Nansenskolens tidligere rektor Bodil Stenseth redigert boka «På tampen av det 20. århundre - Om ideologier, eksperter og amatører». Resultatet er en innholdsrik og perspektivfull essaysamling, med idéhistoriske dybdesnitt gjennom en rekke tematiske felt som til sammen dekker det ideologiske landskap Nansenskolen i dag befinner seg i, 60 år etter grunnleggelsen.
  • Bodil Stenseth peker selv i sitt innledningsessay på hvordan den humanistiske idé bak etableringen av skolen kan finnes i ordet amatør . Et ord som kommer av amare - å elske - og i denne sammenheng best kan utlegges som en som utfra sin personlige interesse, ubundet av særinteresser og maktmiljøer, fritt ytrer seg i offentligheten. Med andre ord en definisjon vi gjenkjenner i begrepet om den frie intellektuelle. Når dette humanistiske idealet har truet med å drukne fullstendig i vårt århundre, skal forklaringen ikke minst søkes i ideologienes voldsomme dominans over det offentlige ordskifte.
  • I essayet «Fiendekjennskap og fornuftssosialisme» påviser Nils Rune Langeland hvordan den norske venstreradikalismen er blitt trukket mellom to sterke tendenser: på den ene siden et idealistisk ønske om fornyelse av humanistisk teori og praksis, og på den andre siden en form for politisk eksistensialisme med hang til entydige fiendebilder. Uten at Langeland nevner det eksplisitt, er det åpenbart at denne «eksistensialistiske» venstreradikalismen bærer i seg kimen til så vel utbredt kulturpessimisme som dyptgående misantropi. Det mangler ikke på norske «venstreradikale» eksponenter for begge retninger.
  • Derfor er det også lett å slutte seg til Kristin Gjesdals avslutningsvise ord om at intellektuelt engasjement i dag slett ikke er avhengig av ideologisk orientering.