Om knuste nordnorske sjeler

Variert og autentisk om læstadiansk oppvekst i et lutfattig etterkrigsnord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

BOK: Det er bare unntaksvis vellykket når en forfatter debuterer med en delvis selvbiografisk roman. Billedkunstneren Odd Sivertsen lykkes.

Men så er han en særegen debutant. Født i 1947 inn i læstadiansk familie i etterkrigstidas utbombede og lutfattige Nord-Troms. Sivertsen skriver i et autentisk gammelmodig språk, som er mer visuelt beskrivende enn psykologisk fortolkende.

Vi møter lille Hans som bor med mor og far og en schizofren bror. Oppveksten preges av samhold, men også den ekstreme redselen læstadianernes strenge gudstro gir. I et nord der sameblod var en skam, og der «skoleinspektøren får holde fram med å knuse små nordnorske sjeler, mens han spiller fiolin og snakker om den vakreste dalen i Norge – nemlig Valdres».

Vi får høre om gullgraveren og læstadianerpredikanten Riola. Og om ungpresten fra sør som setter bare på en samejente. I en annerledes debut som gir et variert og innsiktsfullt blikk inn i en ukjent del av norsk historie.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer