Om lykke og forskjeller

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I disse ferietider der de fleste av oss søker etter lykkestunder på stranden eller ved en bassengkant i Syden, på familiehytta ved sjøen, i skogen eller på fjellet, bør vi sette av noen minutter til å tenke over hva det er som gjør oss lykkelige. Men ikke minst hva det er som gjør at befolkningen som helhet (stort sett) føler seg lykkelig.

Det har vært drevet lykkeforskning i mange år. Særlig har psykologer og sosialpsykologer vært aktive bidragsytere. I de siste par åra har også økonomene kommet til. Deres bidrag har fått mye oppmerksomhet, fordi de representerer en kritikk innenfor egne rekker av snever økonomisk veksttankegang. Ikke minst har den britiske økonomen Richard Layard med boka «Happiness – Lessons from a New Science», fått mye oppmerksomhet – også i norske medier.

Her skal jeg ikke bruke spalteplass på å dokumentere hva som betyr noe for den enkeltes lykke (slik som inntekt, familieforhold, arbeid, fellesskap og vennskap, tillit, helseforhold, personlig frihet og tro), men diskutere hva som har betydning på samfunnsnivå, altså hva er det som kan forklare variasjon i lykkefølelse mellom land. Mye av dette er nå kjent stoff, slik som at økt kjøpekraft bare øker lykken inntil et visst nivå er nådd. Deretter skjer en utflatning. Det er forholdsvis ukontroversielt, også blant dem som ser på Richard Layard som en typisk sosialdemokrat. Det som derimot volder større indignasjon og protest er påstanden fra økonomer om at lykken er størst i land med små inntektsforskjeller, som dermed vil trekke en slutning om at økte forskjeller i et land vil føre til reduksjon i lykken. Økt velstand vil derfor ikke øke lykkefølelsen hvis andre faktorer samtidig trekker i negativ retning, slik som økte forskjeller. Tankegangen er at de som står høyere opp på den sosiale rangstigen påfører de på lavere trinn et tap i form av lavere lykke. Siden det er færre på toppen enn på bunnen, vil landets gjennomsnittlige lykkenivå bli lavere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer