Om myter og fordommer

KVINNER OG FILM: Eva Dahrs film Mars og Venus har nylig hatt kinopremiere. Som romantisk komedie har den potensiale til å nå det brede publikummet og besøkstallene ser lovende ut. Filmen har imidlertid fått blandet mottagelse i pressen og den har avfødd avisdebatt. Diskusjon om form og innhold er viktig, men jeg stiller meg nok litt undrende til Møllerups og Strøms innretning av kritikken i sine debattinnlegg i Dagbladet. Fordi kvinner står bak produksjon og regi, skal de da ha et særskilt ansvar for den progressive kvinnerollen?Et det ikke nettopp slik at den sjangeren denne filmen befinner seg i, legger opp til et noe stereotypt bilde av både kvinner og menn og ikke minst relasjonen dem i mellom? Og det at slike roller i denne sjangeren settes på spissen i forhold til den virkelighet vi lever, er vel i denne sammenhengen muligens et utslag av genretrofasthet fra regissørens side? Uansett bør påstanden om at regissør Eva Dahr og produsentteamet Badendyck/Hopland Eik har fått støtte på snillismekvoten falle på sin egen urimelighet.Jeg synes Møllerup/Strøm går i en åpenbar felle ved at de stiller kjønnsspesifikke krav til sine medsøstrer. Hvorfor i all verden skal kvinner være mer politisk korrekte enn sine mannlige kolleger? For det jeg leser mellom linjene, kamuflert som kritikk av fondets «pålagte affinitet for kvinner», er at disse kvinnene ikke har levert varen man forventer. Påpek svakheter i manus, slakt gjerne filmen, kritiser løsningene som er valgt, men gjør det på filmens premisser og gjerne i forhold til den sjanger den tross alt tilhører. Slik kritikken nå er formulert, er produsent og regissør gjort til annenrangs kunstnere: de som fikk lov til å lage film på kvote!

HVIS MENINGEN har vært å reise en debatt også om roller og rolleforventning i norske filmer, synes jeg dette ligner selvskudd. Vi vil ha et mangfold av stemmer, men vi ønsker da ikke at stemmene skal synge i kor? Heller ikke kan vi forlange at de skal synge slik vi ønsker det?Kvinner, som menn, kan bare lage bedre filmer når de får lage mange filmer, slik Nina Grunfeld påpeker i sitt innlegg. Kampen for likestilling betyr ikke at kvinner skal være best, men simpelthen at de skal ha samme muligheter innenfor samme system. Vi må antakelig leve med at en karakter som Ida ikke kan skru sammen en Ikeahylle. Slik menn må akseptere at en karakter som Mathias flytter hjemmefra fordi han ikke får applaus for å ha kjøpt båt til familien...