POSTKORT FRA ZS: Zodiac Slivano har sendt oss nye postkort med blant annet dette motivet fra en svunnen tid. På taket av et tog i Mellom-Amerika. Foto: Zodiac Slivanos arkiver.
POSTKORT FRA ZS: Zodiac Slivano har sendt oss nye postkort med blant annet dette motivet fra en svunnen tid. På taket av et tog i Mellom-Amerika. Foto: Zodiac Slivanos arkiver.Vis mer

Endelig et livstegn fra Zodiac Silvano:

Om nettene får jeg besøk av mine beste venner, reimene

Postkort fra det kjente frilansmennesket.

Meninger

Endelig kom det vi har ventet på, men som vi ikke våget håpe på, et livstegn. Et SOS fra en svunnen tid, et signal om liv, et tegn i samtiden som står på randen av sin egen navle, som henger på kanten av fornuftens alter, som stirrer mot avgrunnen med solbriller.

Dette via noen postkort fra hans innerste arkiv, vår gamle venn, sjelens vandringsmann, det store frilansmennesket som vi trodde var gått seg vill i en jungel langt der borte, men som er her, Zodiac Silvano.

Han som alltid ber om at vi sender tre engler i snøen, sender frostroser i oppkrav og gir ham lukten av kakao om morran.

Zodiac ber også om mer penger, mer rettferdighet, påfyll, påslag, ny hatt, solbriller, trekkpapir, silkevest og han ber også om at alle som skriver bruksanvisninger (som meg) på andres liv om å slutte med dette, NÅ!

Zodiac skriver at følgende tekster kanskje blir å finne i hans diktsamling «Epikrisemaksimering» på hans eget forlag Sic Gloria Mundi, opplag 4.

Om dagen kjører jeg uten hjelm på en 1969 Harley Davidson Electra Glide bortover route 66. Patetisk med hestehale. Born to be wild. Jeg svømmer med haier og sover med slanger, henger i en strikk fra den øverste himmelskruen, tjener penger på alt og ingenting, banker glatt opp fem tosker på en nedlagt strippeklubb.

Om nettene ligger jeg i fosterstilling på en hybel i landsbyen.

Om dagen går jeg aleine på ski mot Nordpolen via Sørpolen, klatrer i bar overkropp til de høyeste tinder, kaster meg ut i den strieste elva og fanger den største laksen med bare nevene, nei kjeften. Runder Kapp på vannski, Farvel på brett.

Om nettene ligger jeg under senga på det gutterommet jeg aldri fikk.

Om dagen plukker jeg bananer, vedtatte sannheter, mango og hører dyrene synger langt, langt der inne. Stamklatrer til toppen av alle trær, slenger meg ut i den frieste flukt, lander på en seng av kattedyr og flodhester, lander på en dyne av spiker, løgn og krokodiller.

Om nettene sitter jeg og stirrer ut av det åpne vinduet, i niende etasje.

Om dagen løper jeg på 6500 meter og snakker med Andesfjellene, snakker med mannen i månen, prinsessen i stjernene og blir med videre mot kondorens arsenal av vingeslag.

Om nettene blir jeg ført inn på det sterile rommet, lagt i det som jeg kaller mine bestevenner, reimene. Nei, ikke. Ikke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.