Jeg skal gå skrittvis til verks; først forklare noe av hennes allmennmenneskelige appell ved etnografiske eksempler fra Indonesia; så vise hvordan islam, hinduisme og buddhisme tolker sider ved hennes død - og liv. Til slutt vil jeg trekke noen konklusjoner om hva som best fremmer flerkulturell sameksistens.

Under et besøk i Jakartas fattigkvarter i vår steilet jeg da en indonesisk kvinne sa om prinsesse Diana: «Du skjønner, hennes liv var akkurat som mitt.» Personlig kunne jeg ikke tenke meg to liv som var mer forskjellige, og jeg spurte hva hun mente. Svaret kom raskt:

«Prinsesse Diana hadde problemer med svigerfamilien sin, akkurat som jeg. De plaget og ydmyket henne, akkurat som min manns familie. Så hadde hun en mann som ikke elsket henne, akkurat som meg. Begge giftet seg ikke av kjærlighet, men bare for å vise verden at de kunne ekte en attraktiv ung kvinne, og derfor led hun så mye, akkurat som jeg. Men hun bar sorgen og skuffelsen i seg, og derfor fikk hun spiseforstyrrelser, akkurat som meg. Men prinsesse Diana hadde et godt hjerte. Og det har Gud gjort klart for svigerfamilien etter hennes død, så de må skamme seg over hva de gjorde. Forhåpentlig blir det slik med meg også, at Gud vil la min svigerfamilie forstå at jeg har et godt hjerte.»