INTEGRERING: Er barn blitt mobbet for å spise salami? 
Foto: Geir Bølstad / Dagbladet
INTEGRERING: Er barn blitt mobbet for å spise salami? Foto: Geir Bølstad / DagbladetVis mer

Om salamimobbing

Påstanden om salamimobbing og hårfarging ble sjekket før vi trykket det.

Meninger

Ingvild Endestad påstår i Dagbladet at jeg har bedrevet «slett journalistisk arbeid» fordi jeg i 2011 intervjuet Patrick Åserud om sine grunner til å flytte fra Groruddalen. Her snakket han blant annet om at barn blir mobbet fordi de hadde salami i matpakken, blonde jenter farget håret mørkt for å passe inn, og hverken homofile eller jøder hadde det enkelt.

Debatten er aktuell fordi forfatter Halvor Fosli visstnok har spurt alle sine intervjuobjekter om salamimobbing i sin samtalebok med etniske nordmenn som bor eller har bodd i Groruddalen. Endestad misforstår hva journalistikk er. Aften har hverken påstått eller gitt støtte til at det foregår en «utbredt» og «systematisk» mobbing på grunnlag av kjøttpålegg i Groruddalen. Vi valgte å gi stemme til én enkeltperson, i kraft av vedkommendes personlige erfaring. Videre kan jeg opplyse om at påstandene om salami og hårfarging ble sjekket opp og verifisert før saken gikk i trykken, blant annet gjennom kildenettverket jeg hadde opparbeidet meg over flere måneders arbeid med integreringsproblematikk  og «skoleflukt» i Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Døving og Endestad tilbakeviste videre sin stråmann om «systematisk salamimobbing» ved hjelp av det man med forskernes egne ord må kalle «slett metode». For hvordan har de sjekket om salamimobbing eksisterer? Jo, ved å snakke med 20 rektorer. Her blir jeg bekymret. Hvis sosialantropologer tror at rektorer er den beste kilden til informasjon om problematiske sider ved skolemiljøet, er jeg redd de aldri ville finne noe særlig av verdi.

De fleste Oslo-rektorer, i hvert fall på den tiden da jeg jobbet mye med skolestoff i Oslo, var livredd for negativ publisitet rundt egen skole. Forskernes såkalte tilbakevisning av salamimobbing som fenomen ble forøvrig imøtegått av lesere som hadde personlig erfaring med den slags, også i Aften-spaltene. Til slutt må bemerkes at det aktuelle intervjuet med Patrick Åserud var første gang en etnisk nordmann sto åpent frem og fortalte at han flyttet fra dalen på grunn av integreringsutfordringene.

Jeg syntes da som nå at det var viktig å få frem disse stemmene og deres resonnementer i offentligheten. Hvis Endestad fortsatt mener dette er et slett journalistisk arbeid, lever jeg godt med det. Og i motsetning til Halvor Fosli, klarte vi faktisk å komme i kontakt med folk som har ryggrad nok til å stå for det de sier med fullt navn.