Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ukraina i Trumps tid

Om skjebne og uflaks

Når senatet tirsdag begynner rettssaken mot Donald Trump, er Ukraina enda en gang i nyhetene. Som vanlig, for alle de dårlige grunnene.

I RUINER: Nedskytningen av det ukrainske flyet utenfor Teheran er bare den siste av Ukrainas tragedier. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
I RUINER: Nedskytningen av det ukrainske flyet utenfor Teheran er bare den siste av Ukrainas tragedier. Foto: REUTERS / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Da den iranske revolusjonsgarden i en krigsfeber skapt av Donald Trump skjøt ned et passasjerfly utenfor Teheran for litt over ei uke siden, så viste det seg at flyet var ukrainsk. Alle de 176 om bord var sjanseløse da luftvernraketten traff.

Samtidig ble også det ulykkelige og på mange måter paradoksale landet Ukraina truffet. Enda en gang. Og enda en gang ble landet truffet av trumpske viderverdigheter. Tidligere i landets moderne historie er det som regel skjebnen skapt av kompliserte historiske og kulturelle grunner som har truffet et av Europas fattigste og mest korrupte land hardt. Men nå er Ukraina hjemsøkt av Trump. Stakkars land. Er det skjebne denne gang, eller bare ren, skjær uflaks?

- Alle andre snakker om sine suksesser. For meg er det bare konsekvenser.

NY VIDEO: En ny video fra angrepet på det ukrainske flyet som ble skutt ned i Iran viser hvordan to missiler treffer fartøyet. Klipp: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Omtrent slik reflekterte en av Dusteforbundets fargerike skikkelser i Fredrik Stabels både triste og komiske univers her i Dagbladet for noen tiår siden. Sånn viste Stabel oss at uflaks er en av livets realiteter. Ukraina er landet som med god margin har opplevd flere konsekvenser enn suksesser. Nå er landet igjen i nyhetene. Som vanlig, av alle de dårlige grunnene.

Når rettssaken mot Trump begynner denne uka, etter at det demokratiske flertallet i kongressen har sendt riksrettssaken over til senatet, er det Ukraina det vil handle om. Trump prøvde som kjent å presse den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskij til å starte etterforsking av Joe Bidens sønn Hunter for korrupsjon, for å få dritt som han kunne bruke i valgkampen fram mot presidentvalget i november dersom Biden blir demokratenes presidentkandidat. Det hele handlet om Trumps kamp mot sine politiske fiender hjemme, og ikke om Ukraina. Det har vi kronvitnet Gordon Sondlands, Trumps ambassadør til EU, ord for. Han sa under ed i kongresshøringen i fjor høst at Trump ikke brydde seg en dritt om Ukraina. Så la han til med et skjevt smil at det var slikt språk presidenten og ambassadøren brukte når de snakket sammen.

Som om det er noen som er i tvil om hvorvidt Trump bryr seg om Ukraina? Ukrainas problem er at det heller ikke er så mange andre som bryr seg om Ukraina. Den russiske presidenten Vladimir Putin, for eksempel, brukte det ukrainske maktskiftet under revolusjonen i 2014 til å annektere Krim-halvøya, og støtte de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina militært og diplomatisk. Det er en konflikt den nye ukrainske presidenten Zelenskyj vil ha løst. Men vil Putin?

Eller hva med en annen som så Ukraina i perspektivet fra Moskva? Josef Stalin drepte i 1930-åra rundt tre millioner ukrainere med målbevisst å sulte dem i hjel. Han ville knuse den ukrainske bondestanden for å fullføre sin tvangskollektivisering og industrialisering av Sovjetunionen. I Ukraina mener man stort sett at det var folkemord etter FNs definisjon. Det var under alle omstendigheter en ekstrem kynisme og ondskap som rammet ukrainerne under Stalin.

Bedre ble det ikke da Adolf Hitler begynte sin krig mot Sovjetunionen i 1941. Under krigen ble ytterligere åtte millioner ukrainere drept i den titaniske kampen mellom Hitler og Stalin. Igjen var Ukraina slagmark, overkjørt fra vest og øst, slik «grenselandet», som navnet Ukraina betyr, hadde vært så mange ganger tidligere i historien.

Og det er her landets «skjebne» kommer inn. For Ukraina er landet med en sein og uklar nasjonal bevissthet, der nasjonsbyggingsprosessen begynte vesentlig seinere enn i de fleste andre land i Europa. Landet er historisk, kulturelt og politisk delt mellom et øst, med tilknytning til Moskva, og et vest med historiske bånd til Polen og til habsburgerne. Landets tradisjonelle schizofreni har dramatisk komplisert en haltende nasjonsbyggingsprosess. Og i den grad schizofrenien er i ferd med å leges, så er det Dr. Putin som har samlet landet med sin krigføring.

Dette er landet som havnet i kjølvannet av president Trumps rasende ferd gjennom verden. Skjebne eller uflaks? På en måte er det igjen skjebnen som rammer Ukraina. For det var krigen, og det at Trump holdt igjen penger til det ukrainske forsvaret for å presse Zelenskyj, som startet riksrettsprosessen i Washington. Og så var det Trumps krig mot Iran som utløste avtrekkeren på raketten som traff det ukrainske flyet. Det var I hvert fall uflaks.