Om skolegudstjeneste

FORMÅLSPARAGRAF: Kaja Melsom i Human-Etisk Forbund hevder i Dagbladet 15.12 at kristne lærere jubler over den nye formålsparagrafen for skolen, fordi den gir dem et argument for å forkynne i skoletiden. Dette er en grov undervurdering av lærerne!

Lærere flest er ryddige på dette området. De er opptatt av hvordan elevene kan lære mest mulig, både om kristendom og om andre religioner og livssyn. De er opptatt av å balansere mellom majoritet og minoritet, og å behandle religioner og livssyn med respekt ut fra sin egenart.

Vi har fått en ny formålsparagraf som peker på fellesverdier. Den tar høyde for at kristendommen har preget Norge og Europa i svært stor grad, og gir andre religioner og livssyn en plass i skolens verdigrunnlag. Dette er positivt og markerer skolens plass i det norske samfunnet på en god måte. Formålsparagrafen peker dermed både på kristendommens betydning og viser samtidig at Norge er blitt et land med stort mangfold. Myndighetene har klart å ha to tanker i hodet samtidig da de formulerte formålsparagrafen. Den er ikke en hjemmel for snikforkynnelse, men en presis beskrivelse av at Norge både har en del fellesverdier, en majoritetsreligion og et livssynsmessig mangfold.

Elevene skal lære om kristendommen som en tusen år lang tradisjon i Norge. Der det arrangeres skolegudstjeneste, gis elevene mulighet til å oppleve en viktig side av tradisjonen, og lære hva høytidene består i. Skolegudstjenesten blir dermed en viktig del av elevenes allmenndannelse. Jule- og påskegudstjenestene knyttes først og fremst til skolens generelle arbeid med høytider og med årets gang.

Kunnskap om kirken og kristendommen er en viktig del av de felles referanserammer barna trenger for å forstå landet de vokser opp i. Skolegudstjenester har derfor en pedagogisk begrunnelse. Elevene trenger å lære om kristendommen som levende tro. De skal lære om de store kristne høytidene. Skolegudstjenester er en måte å ivareta slik læring på. Det er dette lærerne driver med. Ikke fordekt forkynnelse.