SLAKT: Å vise fram slaktedyrenes skjebne er viktig, mener artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Jørn H. Moen
SLAKT: Å vise fram slaktedyrenes skjebne er viktig, mener artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Jørn H. MoenVis mer

Debatt: Slakt

«Om slakteriene hadde hatt glassvegger, ville alle vært vegetarianere»

Millioner av dyr påføres lidelse i industrialisert landbruk, samtidig som grunnene for å videreføre denne type produksjon blir stadig dårligere.

Meninger

Pelsfarmer Sigbjørn Kirkebøen snur sitt fokus fra pelsdyr i bur til kjøttindustrien – kanskje i håp om at dette vil gi ham støtte, da mange spiser kjøtt, men nesten ingen bruker pels. I likhet med pelsdebatten er debatten om industrialisert landbruk en debatt NOAH gjerne tar. Musikklegenden Paul McCartney sier: «Om slakteriene hadde hatt glassvegger, ville alle vært vegetarianere». Å vise fram disse dyrenes skjebne er viktig.

NOAH-LEDER: Siri Marthinsen.
NOAH-LEDER: Siri Marthinsen. Vis mer

Men først takker vi igjen nei til Kirkebøens invitasjon til en debatt preget av karakteristikker. Vi konstaterer bare at svar på tiltale ikke er «personangrep», debatt ikke er «knebling» og ektefølt folkeengasjement for dyr ikke er «massesuggesjon».

Så til grisene, kyllingene og kalvene i kjøttindustrien. Har de levd «gode liv» og er det uproblematisk at de tas livet av i en industri som har store konsekvenser for hele kloden? NOAHs svar er nei, og i en artikkel på våre nettsider sier vi: «Hvert enkelt av dyrene i landbruksmaskineriets bur og binger deler vår evne til savn og glede, dødsangst og livslyst. Hadde mennesker lært også disse dyrene å kjenne, ville slakt blitt sett på som den voldelige galskap det er.»

Hva ville vi kalt det dersom hundevalper måtte leve innendørs i betongbinger til de var seks måneder, for så å stues sammen i slaktetransporten, kanskje få slag eller elektriske støt av «strømstaven» når de livredde drives inn på slakteriet, og ende sitt liv ved å «bedøves» med strøm eller i CO₂-kammer? Ville vi kalt en slik behandling voldelig om det var hunder, og ikke griser, det gjaldt? Og hva skal vi kalle det når daggamle kyllinger blir kvernet levende fordi eggindustrien må bli kvitt hannkyllinger? Hva skal vi kalle det når nyfødte kalver tas fra moren (slik at mennesker kan ta melken), selv om forskningen viser at det er traumatisk å skille mor og barn?

Artikkelen fortsetter under annonsen

I vårt samfunn kaller vi det vold mot dyr når smerten påføres dyr ulovlig, men er påføringen av smerte institusjonalisert og lovlig, er det plutselig ikke vold. Det må vi kunne problematisere.

Vi må også problematisere at millioner av dyr påføres lidelse i industrialisert landbruk, samtidig som grunnene for å videreføre denne type produksjon blir stadig dårligere: Helsepolitisk kan man spare store summer på redusert kjøttforbruk. Miljømessig er kjøttindustrien, ifølge FN, et av hovedproblemene for klima, vann- og landkonsum, forurensing og tap av biomangfold. I et matsikkerhetsperspektiv er det svært uklokt å ikke fokusere energien på planteproduksjon. At en industri som fører til lidelse for dyr, ødeleggelse av miljøet og også går ut over oss selv møter så lite offentlig kritikk, er bemerkelsesverdig – eller galskap, om man vil. I oktober i år skrev den kjente miljøjournalisten Georg Monbiot i The Guardian følgende: «Hvilken galskap i vår tid vil vekke avsky hos våre etterkommere? Det er mye å velge mellom. Men én av dem, vil være det massive fangenskapet av dyr for at vi skal spise (dem)».

Pelsdebatten har vist sider av et landbruk der det ikke finnes grenser for hva vi tillater oss å gjøre mot dyr hvis formålet er å tjene penger på dem. Den politiske aksepten av pelsdyroppdrett viser ganske enkelt hvilket dyrevelferdsnivå vi tillater i norsk landbruk generelt.