Om stygt og pent

Underholdende og utfordrende om kvinner og kunst.

BOK: «Ladies» er historien om fire kvinner som hver på sitt vis bærer på tung bagasje: Den overjordisk pene – og nådeløse – galleristen Lea. Hennes venninne Mia – født med talent og rikdom – som har brukt livet til å løpe fra sin barndoms grenseløse ambisjoner. Siri, som etter en komplisert ungdom har omskapt seg til avantgardekunstneren Iris C i Paris. Laura, som har mistet sin ungdoms skjønnhet i takt med utgivelsen av diktsamlinger som har gjort henne til et respektert, men ensomt menneske.

Den distanserte, allvitende fortelleren klipper hyppig og imponerende ubesværet mellom ulike tider og steder i de fire kvinnenes livshistorier, kommenterer stadig hva skikkelsene ikke forstår og frister leseren med jevnlige frampek. Etter hvert får vi vite at en femte kvinne – Carro – knytter skikkelsene sammen på skjebnesvangert vis. En tragisk hendelse i fortida kaster lange skygger inn i samtida. I nåtida handler «Ladies» om planleggingen av en grusom hevnaksjon som skal ikles kunstens form: Lea og Mia bestemmer seg for å ydmyke Siri ved å regissere en performance der alle kvinnene Iris C har fotografert, skal fortelle hvordan Siri har utnyttet dem i kunstens tjeneste.

Kunst og kropp

«Ladies» handler både om å skrive og skape kunst, om skjønnhet og smak, seksualitet og begjær, kropp og makt og reiser tankevekkende spørsmål om kunstens følelsesmessige omkostninger: Tanken om at å portrettere noen er å øve en form for vold mot dem, er velkjent. Siri, som ynder å fotografere skjønnheter i tilstander av sjokk eller ekstrem smerte, anklages for å ha «forvandlet Lauras kjærlighet til en kunstutstilling». Samtidig tematiserer teksten forholdet mellom kjønnene og forestillinger om dem på måter som knytter an til feministisk tankegods.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Boka handler om blikket: Lea fant tidlig ut at hun heller ville bli den som ser enn den som blir sett. «Ladies» handler også om forholdet mellom foreldre og barn: Kvinnene har på hver sitt vis kompliserte forhold til foreldrene sine. Samtidig problematiserer boka både de kunstnermytologiske klisjeene den flørter med – og eventuelle andre lettvinte fortolkninger – på en måte som kanskje også kan leses som en advarsel til «Ladies»’ lesere: «Hun ville ikke festes til en rekke livsavgjørende hendelser, ikke være en som ble forfatter på grunn av at den unge fetteren hennes en gang i tiden hadde risset initialene sine i nærheten av kjønnet hennes (...) Hun gjorde alt hun kunne for å rive i stykker disse ferdigpakkede tolkningene», heter det om Laura, kvinnen hvis skriving hadde blitt utløst av «noe så banalt som en livskrise».

Issey Miyake

I skildringen av kvinnenes familier har boka også et klasseaspekt. Den mørke hemmeligheten i fortida som flere av dem deler, introduserer dessuten et spørsmål om skyld. Boka har samtidig en sosiologisk side: Den skildrer en fascinerende kunst- og moteverden der Hermès, Issey Miyake og Harper’s Bazaar er typiske navn som droppes. Det er en utpreget kjølig verden der overflate på alle måter er det avgjørende, slik det er det også i livet til Lea, den kyniske og skremmende galleristskjønnheten som ble formet av den.

Lee er imidlertid en altfor klisjéfølsom forfatter til bare å ville «avsløre» en fæl verden som ikke bryr seg om annet enn utseende. «Ladies» er like mye en slags utforskende idéroman som virkelig setter tankene i sving, som den er en underholdende beretning om fire kvinner som kontinuerlig kjemper med hverandres blikk, og som alle er nesten like vanskelige å føle sympati med. Her finnes knapt noen heltinner. Stadig faller treffende replikker om tida vi lever i. De nå og da litt høytidelige refleksjonene veies opp med – for den som ser etter – en ikke ubetydelig sans for humor: «Det er de stygge som holder på å ta over. Det er ikke pent å være pen mer. Stygg er det nye pen», kan for eksempel Lea si til Mia. Særlig romanens dramatiske finale kan også leses som kvikk satire over en kunstverden herjet av en underlig blanding av stor frihet og lammende usikkerhet.