Om tobakk og kjærlighet

En kjøligere og mer poengtert Grøndahl.

Jens Christian Grøndahl kretser stadig rundt erindringen. I «Virginia» er jeg-fortelleren en eldre mann. Han tenker tilbake på sommeren da han var fjorten år, under andre verdenskrig.

På ferie hos slektninger forelsket han seg i ei to år eldre jente. For ham kom hun til å bli den jomfruelige opplevelsen av ungdommelig og håpløst begjær.

Jenta på sin side møtte en engelsk pilot, som var skutt ned over det okkuperte Danmark. For henne ble dette kjærlighetsmøtet epokegjørende. Like etterpå ble piloten tatt av tyske soldater, ikke uten en viss medvirkning av den sjalu fjortenåringen.

Angiveriet var ufrivillig, men ikke desto mindre traumatisk for gutten.

Skjebner

Mange år seinere møter jeg-fortelleren og kvinnen hverandre i Paris. Nå er de middelaldrende, med hver sin livshistorie. Mannen får høre kvinnens versjon av møtet med piloten den gangen. Fortellingen vekker hans egne minner om skam og begjær.

To menneskers skjebner krysser hverandre flere ganger i løpet av livet. Hva har preget dem? Hva var avgjørende?

Grøndahl bruker enkle rekvisitter for å fortelle livshistoriene. For eksempel bærer et sigarettetui med én virginiasigarett i seg kvinnens sum av lengsler gjennom et helt liv. Eller rosene som mannen legger på kvinnens grav etter hennes død; de uttrykker langt mer enn hva han fikk sagt mens hun var i live. «Virginia» er elegant og stilsikkert utført.

Et must

Den intense stemmen fra «Lucca» mangler, uten at det er problematisk. Du kjenner igjen en Grøndahl-roman når du ser den. «Virginia» er ikke den sterkeste romanen han har skrevet, men er likevel et must for Grøndahl-elskere.