Ukraina

Om tragedier og komedier

I morgen er det presidentvalg i Ukraina. Komikeren Vladimir Zelenskij får trolig flest stemmer, og kommer videre til 2. valgomgang,

ER HAN KLAR?: Komikeren Vladimir Zelenskij vil overta den store scenen i Ukraina. Foto: AFP NTB / Scanpix
ER HAN KLAR?: Komikeren Vladimir Zelenskij vil overta den store scenen i Ukraina. Foto: AFP NTB / ScanpixVis mer
Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): «Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse», skrev filosofen og teoribyggeren Karl Marx for snart 170 år siden. Og få har bidratt mer til Ukrainas tragedier enn Marx, siden hans tanker om at sosialismen bare kunne gjennomføres av en industriarbeiderklasse, ble brukt som begrunnelse for å gjennomføre tvangskollektivisering og sjokk-industrialisering under den sovjetiske diktatoren Josef Stalin på 1930-tallet. Resultatet var at mer enn tre millioner ukrainere døde av sult, og to millioner i terror. Hver 6. ukrainer døde.

Det var den gang, og Ukraina var av naturlige grunner ikke klar til å gjøre farse ut av tragedien. Det er paradoksalt nok først i det post-kommunistiske Ukraina man er klare til endelig å oppfylle Marx´ «profeti» om historien som gjentar seg. Denne historien begynte i 2004 da ukrainerne gjorde opprør mot den pro-russiske Viktor Janukovitsj, fordi han hadde forfalsket presidentvalget. Ukraina fikk en pro-vestlig regjering under Viktor Justsjenko, og de fleste trodde at Ukrainas kurs var lagt. Men et nesten ubegripelig politisk amatørskap fra Justsjenkos side, gjorde at valgjukseren Janukvitsj kunne vinne presidentvalget i 2010.

Det tok fire år før en ny bølge av opprør feide Janukovitsj ut for godt, i revolusjonen i 2014. Men med mer enn 100 døde var revolusjonen også en tragedie, selv om Ukraina igjen var på vei mot Europa. Det er den revolusjonen som kan bli videreført av komikeren Vladimir Zelenskij, som dermed kan gjøre det hele til en farse. Han leder ganske klart på meningsmålingene, og ligger også an til å vinne i en andre valgomgang, over både sittende president Petro Porosjenko, og tidligere statsminister Julia Tymosjenko. Valget imorgen står ikke mellom de to etablerte politikerne, men om hvem av dem som skal få møte Zelenskij i 2. valgomgang. Og den ultimate april-spøken hadde selvsagt vært at Ukraina hadde våknet opp til en klovn som president på mandag, 1. april. Men den april-spøken er for god til å kunne være sann, for valget avgjøres ikke før i 2.valgomgang, 21. april.

Det har selvsagt sine grunner til at en komiker har en sjanse til å bli president. Zelenskijs popularitet baserer seg på en populær TV-serie der han spiller rollen som en historielærer som blir president etter at en av elevene tar opp lærerens rasende tirade mot korrupsjon på mobilen sin, og så legger det ut på YouTube. Klovnens mulighet til å vinne faktisk makt skyldes at folk flest er møkk lei av de etablerte politikernes brutte løfter om å gjøre noe med korrupsjonen. Til tross for betydelig vestlig økonomisk hjelp siden revolusjonen i 2014, har det ekstremt ressursrike Ukraina erobret plassen som Europas fattigste land. Grunnen er utbredt vanstyre, at oligarkene - og president Porosjenko er en av dem - stjeler som ravner fra offentlige budsjetter, og at presidenten praktisk talt ikke har gjort noe med det.

Forakten for de gamle politiker-ansiktene gjør altså at ukrainerne enda en gang kan kaste seg ut i det ukjente, og velge Zelenskij til president. Problemene med det er mange. Et av dem er at Vladimir Zelenskij på ukrainsk heter Volodymyr Zelensky. Han har altså russisk som morsmål, og er fra Øst-Ukraina, der russisk ennå er det dominerende språket. Selv om den russiske presidenten Vladimir Putin med sin støtte til krigføringen i Øst-Ukraina, har bidratt mer enn noen andre til å samle den ukrainske nasjonen, er fortsatt det kulturelle skillet mellom øst og vest i Ukraina betydelig.

Et annet problem med Zelenskij er hans åpenbare mangel på erfaring, og mistankene om at han egentlig er i lomma på oligarken Ihor Kolomoisky, som blant annet eier TV-stasjonen der Zelenskijs TV-serie går. Og mens Porosjenko i sin tid som president har jobbet på seg et rykte som kraftpatriot, som konfronterer Russland i øst, og som fødselshjelper for at den ukrainske kirka i vinter fikk sitt eget patriarkat, så er det høyest uklart hva Zelenskij står for utenrikspolitisk. Bortsett fra at han sier at han vil snakke med Putin, hvis han blir valgt. Og det er en grunn utenrikspolitisk plattform for en presidentkandidat i et land som for alle praktiske formål er i krig.

Derfor kan det også ved denne korsvei være grunn til å synge med i begynnelsen i den tungt moll-stemte ukrainske nasjonalsangen: «Sheche ne vmerla Ukraina» - Ennå har ikke Ukraina gått under.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.