Om Trent

Han ga Marilyn Manson en karriere, David Lynch et soundtrack og seg selv et mentalt og moralsk sammenbrudd. Til slutt krabbet musikkgeniet Trent Reznor ut av elendigheten med «The Fragile».

- Det virka som jeg aldri skulle bli ferdig med den nye plata, sier Trent Reznor (34) med lav, dyster stemme og et nervøst blikk.

Marilyn Mansons fødselshjelper, David Bowies 90-tallshelt og Oliver Stones konsulent for voldelig musikk sitter krumbøyd i et backstagelokale i Berlin. Funkstars lekne remix av Marleys «Sun Is Shining» pumper ut av en ghettoblaster, en slående kontrast til det kjølige og fremmedgjorte industri-soundet som gjorde Nine Inch Nails til et av rockens viktigste navn forrige tiår. Solstråler er stort sett ikke-eksisterende i NINs musikk, og de siste fem årene er det også alt annet enn lys og glede som har preget livet til gruppas enehers-ker, Reznor.

I EUROPA HAR NINE INCH Nails holdt en lav profil både på hitlister og konsertarenaer, men i USA fikk de en sterk posisjon allerede med debuten «Pretty Hate Machine» i 1989. Oppfølgeren «The Downward Spiral», ble spilt inn i 10050 Cielo Drive, huset hvor filmstjernen Sharon Tate og fire venner ble meid ned av Charles Manson og hans disipler i 1969. Det høyteknologiske albumet, med overtoner av fortvilelse og indre ødeleggelse, ble hyllet som en milepæl da den kom i 94. Ganske snart bygde det seg opp tårnhøye forventninger til NINs neste album.

I 1997 LISTET SELVESTE TIME Magazine Reznor som en av USAs 25 mest innflytelsesrike personer. Da hadde Spin Magazine forlengst omtalt mannen som amerikansk musikklivs viktigste personligheter. Sist høst kom endelig dobbeltalbumet «The Fragile» ut - etter mye om og men.

- Jeg visste ikke om jeg i det helt tatt ønsket å lage plata ferdig. På et tidspunkt følte jeg meg helt tappet for krefter og vilje, beretter han.

- Presset var helt vanvittig. Plata mi var den alle venta på i '98. Ved inngangen til året skrev en rekke magasiner at nå kommer den, den blir helt enorm, den kommer til å sette en ny standard . Hypen tok helt av, og jeg hadde ikke engang kommet igang med plata. Innerst inne visste jeg at jeg ikke ville klare å lage den ferdig det året. I perioder orka jeg ikke forlate studioet. Jeg orka ikke å høre det der spørsmålet - når kommer plata ut - en gang til. Kreativt sett var det ganske destruktivt. Er dette riffet godt nok til å redde rocken? Nei, det er det ikke! Det sliter deg ut.

- Til slutt klarte jeg å koble ut det faktum at jeg ikke kunne lese et magasin eller gå ut av studiodøra uten at noen maste om plata. Jeg bestemte meg for å tilfredsstille meg selv, ikke fansen eller noen andre. Det ble nøkkelen for å få plata ferdig. Bare stenge ute omverdenen.

Trents dager i New Orleans ble deretter.

- Jeg stod opp, gikk til bilen, kjørte de 10 minuttene til studioet, jobba til jeg ikke lenger klarte å holde øynene oppe, kjørte hjem, sov, stod opp... Det er ikke en veldig sunn livsstil i lengden. Men til slutt var det denne strenge arbeidsformen som reddet «The Fragile» i land.

VED SIDEN AV PRESTASJONSANGSTEN og arbeidspresset, har Reznor også slitt med store personlige problemer. For en artist som har blitt en av hjørnesteinene i de siste åras goth-kultur, skulle man tro at depresjoner var endel av hverdagen - ja, en viktig del av levebrødet.

- Depresjoner kan være en kreativ kilde. Tidligere var det det for meg også. Men det gikk for langt. Til slutt klarte jeg ikke å lage musikk.

Reznor opplevde et mentalt og moralsk sammenbrudd etter at han gjennom et år produserte og levde med Marilyn Manson og hans disipler.

- Det skjedde så mye da vi spilte inn «Antichrist Superstar». Tilværelsen var lada med nedbrytende vibber. Dopsituasjonen var helt ute av kontroll, vi behandla hverandre som dritt og jeg utviklet nesten suicidale tendenser.

«Antichrist Superstar» gjorde Manson til superstjerne, men vennskapet til Reznor gikk tapt.

- MANSON VAR MIN BESTE venn og jeg hjalp han å få fart på karrieren. Men vi forandra oss i hver vår retning. I dag snakker vi ikke sammen i det hele tatt, selv om han har kontrakt med mitt plateselskap.

Rik og beundret, men venneløs og utbrent satt Reznor der i sitt høyteknologiske studio. Til slutt var det trangen til å skape musikk som reddet han.

- Musikken vekket meg. Gjennom å lage musikk begynte jeg å like meg selv igjen. Men det er rart; jeg var nervøs for at egen personlig lykke ville føre til at jeg ikke kunne klare å lage musikk, sier han.

I dag er Reznor rimelig tilfreds med sin egen tilværelse. «The Fragile» debuterte på Billboards førsteplass, og har blitt hyllet av kritikere på begge sider av Atlanteren. Han er langt mindre fornøyd med situasjonen i musikkverdenen.

- En cd-plate har endra seg fra å være en stykke kunst til å bli et produkt. Publikum svelger det de blir fora uten å stille spørsmål. Det er nok med en halvmorsom video og et dumt refreng, så blir du stjerne. Men det holder ikke mer enn tre måneder, for det står 20 andre i kø som også har en halvmorsom video og et dumt refreng. Nå har det gått så langt at en motreaksjon mot all den substansløse søppelmusikken på hitlistene er nødt til å komme. Vi kan ikke leve med et klima hvor musikk er så lite viktig som i dag. I lengden tror jeg ikke publikum vil leve med det heller.

REZNOR ER VILLIG TIL Å SLÅSS for Nine Inch Nails. Eller han ender opp som produsentguru og artistutvikler.

- Jeg ville nødig låte pretensiøs, men hvis jeg om 100 år nevnes i samme åndedrag som Brian Eno og David Bowie har jeg oppnådd noe. De så på musikk som kunst og klarte derfor å lage banebrytende plater. Jeg vil lage viktige plater, plater som endrer verden.

HYLLES:</B> Nine Inch Nails-diktator Trent Reznor er sterkt tilbake etter å ha vært i en tåkeheim av dop og depresjoner.