DEBATT

Om vi spør norske ungdomer hva de forbinder med Afrika, vil nok flere svare sult og Ebola enn teknologisk og økonomisk vekst

Fire prinsipper for fremtidens norske utviklingssamarbeid.

BÆREKRAFT:  Ban Ki-moon taler på FN-møtet i Addis Abab, hvor organisasjonen la frem bærekraftsmål for utviklling.  Foto: Tony Karumba / AFP / NTB Scanpix
BÆREKRAFT: Ban Ki-moon taler på FN-møtet i Addis Abab, hvor organisasjonen la frem bærekraftsmål for utviklling. Foto: Tony Karumba / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I kjølvannet av FNs nye bærekraftsmål må vi se verden og utviklingssamarbeid med nye øyne. Vi må slutte å tro at Norge både kan definere problemene og utforme løsningene for milliarder av mennesker.

1. Gjensidige partnerskap, ikke paternalisme

Jakten på resultater i norsk bistand roper stadig etter mer måling og resultatstyring. Implisitt i diskursen ligger en ovenfra-ned holdning om at «vi» skal utvikle «dem». Men vi får ikke en effektiv, bærekraftig utviklingspolitikk før vi kaster denne forestillingen på historiens skraphaug hvor den hører hjemme.

Snart vedtar FN 17 nye mål for bærekraftig utvikling som skal være førende frem mot år 2030. Målene gjelder for og i alle land. Vi har nå en kjærkommen mulighet til å fremme nye utviklingspolitiske verdier basert på gjensidige partnerskap og samarbeid over landegrenser for å løse felles utviklingsmål. Da må vi begrense vår trang til å tilby løsninger for verdens fattige, og heller spørre hva de ønsker av assistanse - og hva de kan gjøre for oss.

2. Slutt med stakkarsliggjøringen

Om vi spør norske tiendeklassinger hva de forbinder med Afrika, vil nok flere svare sult og Ebola enn teknologisk kvantesprang og økonomisk vekst, selv om det siste er mer regelen enn unntaket. Ikke rart, etter mange års elendighetsbeskrivelser av kontinentet og bilder av sultende afrikanske barn med et kontonummer for pengegaver. Om disse bildene blir stående som virkelighetsbeskrivelser, vil de også kunne bli selvoppfyllende profetier. For hvem vil legge ferien til Tanzania eller investere i Etiopia når «Afrika har Ebola»?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer