Om visjoner og framdrift

Stortingsrepresentant Marit Nybakk (Ap) argumenterer sterkt for Bjørvika, samtidig som hun uttrykker undring over partikollegene Gro Balas og Brit Fougner.

Jeg har alltid hatt stor respekt for Gro Balas. Både som politiker og administrator har hun hatt evne og vilje til å drive saker gjennom. Få til resultater - i tillegg til å være visjonær nok til å gjøre tilsynelatende uoppnåelige mål høyst oppnåelige. Derfor er jeg genuint overrasket over den pessimismen og den mangelen på stå-på-humør som preger Gro Balas og Brit Fougner i flere avisartikler i den senere tid om plassering av ny opera og utvikling av Bjørvika som bydel.

Hvor hadde vi vært med hensyn til svangerskapspermisjoner, skolefritidsordninger, arbeidsmiljølov - eller for den saks skyld rådhus i Pipervika - hvis vi ikke hadde trodd på våre visjoner og satt oss mål?

  • Balas og Fougner tror en opera ytterst i Bjørvika vil bety at dette kulturtilbudet blir liggende i et isolert område uten at områdene rundt blir utviklet og utbygd fordi «investorene har konsentrert sin interesse om utbyggingsarenaer som det gamle Rikshospitalet og Fornebu». De trekker i den forbindelse fram Telenors valg av lokalisering på Fornebu.
  • Det er riktig at Telenor sa nei til Bjørvika. Men dialogen mellom Oslo kommune og Telenor førte likevel Bjørvika-utviklingen et langt skritt framover. Daværende næringsbyråd Kåre Sandegren fikk dyttet igang både de aktuelle etatene i Oslo kommune og Statens vegvesen i Oslo.
  • Da undertegnede i februar la inn en interpellasjon til statsråd Odd Einar Dørum om å forsere Bjørvika-utbyggingen, førte det bl.a. til at statsråden tok kontakt med Oslo kommune for å få til det stat- kommune-samarbeidet som var en forutsetning for samferdselsprosjektene og senketunnelen. Oslo Arbeiderpartis årsmøtes konfirmering av opera i Bjørvika, og operavedtaket i Arbeiderpartiets stortingsgruppe satte fart også i andre partier i Rådhuset.
  • Den viktigste årsaken til at vi vil få økt interesse for å bygge ut Bjørvika ligger likevel på Gardermoen, der ny hovedflyplass skal åpnes 8. oktober. Det nye flytoget skal etter planen lynraskt skysse de flybårne inn til Oslo sentrum - til Bjørvika. Bjørvika blir Oslos - og Norges - knutepunkt nr. 1. I tillegg til flypassasjerene vil tusener fortsatt komme med tog til Oslo S eller med båt fra Danmark, Göteborg og Nord-Tyskland. Bjørvika blir hovedporten til landets hovedstad - førsteinntrykket til amerikanske turister, europeiske forretningsmenn, potensielle investorer og gründere og unge, nysgjerrige, romantiske og vitebegjærlige interrailere.
  • Og hvilket skue møter dem? I dag ligger hovedporten Bjørvika brakk og ser ut som en svinesti - full av svevestøv, tungtransport og med Postgirobygget som fremste blikkfang. Omgitt av skraphauger og en brølende trafikkmaskin.
  • Arbeiderpartiet lover å være garantist for et operabygg i Oslo i løpet av noen år. Vi har samtidig tradisjon for å ta flere hensyn ved etablering av større institusjoner. Også kulturfolket må akseptere at store og tunge investeringer også brukes som drahjelp for by- eller distriktsutvikling.
  • Det er god fordelingspolitikk, det er Arbeiderparti-politikk.

Vil Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo Promotion, Turistforeningen, Folkemuseet og Norges Idrettsforbund akseptere at utlendingene skal møte Norge - og Oslo - på denne måten? Neppe.

Folk i Gamle Oslo er stolte av å bo i Middelalderbyen. Men de synes de bør ha krav på sin rettmessige del av landets miljøtiltak, trafikkløsninger, av levekårsutbedringer. Ber oss ta tak i de problemene gårsdagens planleggere og folkevalgte påførte dem.

Forutsetningen for all byutvikling er at det bor folk i sentrumsnære områder. Det er det beste tiltaket mot vold, kriminalitet og narkotikahandel, aktiviteter som best trives i folketomme gater og portrom. La videreføringen av Prinsens gate og Rådhusgata bli en bydel der folk trives og der det er liv. Det kommer til å bli et flott kulturområde!

Et bedre fysisk miljø i Gamle Oslo og åpning av bydelen mot fjorden vil ha innvirkning på hele bosettingsmønsteret i byen, slik at levekårsforskjellene mellom bydelene jevnes ut.