Ombud uten båndtvang

BARNEOMBUDET: Dette handler ikke om hvem barneombudet drikker kaffe med. I fjor reiste vi debatten om organiseringen av likestillings- og diskrimineringsombudet. Vi var opptatt av ombudets rolle og uavhengighet. Med utnevnelsen av barneombud er temaet på nytt aktuelt. Hva skal vi med ombudene våre? Hvilket mandat har de? Hvem skal ha ansvaret for å utnevne dem?

Både barneombudet og likestillingsombudet skal kombinere rollen som pådriver med å forvalte et eksisterende regelverk. «Jeg skal være barnas advokat», sa det nye Barneombudet da hun ble utnevnt. Gjennom en omorganisering av likestillings- og diskrimineringsombudet kvittet regjeringen Bondevik seg med en brysom vaktbikkje: Likestillingssenteret. Arbeiderpartiet advarte da mot å blande sammen pådriver- og håndheverrollene. Vi mente vaktbikkja ville bli erstattet av en lydig puddel. At en barnepsykolog som skapte mye støy i media nå er erstattet av en skarpskodd jurist som barneombud, forsterker inntrykket av en ombudsrolle i endring. Vi ønsker oss ikke Reidar Hjermann tilbake. Vi har heller ingenting negativt å si om det påtroppende barneombudet. Mange ganger har vi vært uenige Hjermann, men han har fylt sin rolle som premissleverandør i samfunnsdebatten. Vår kritikk er ikke en kritikk av de enkeltpersoner som fyller rollene. Det er heller ingen kritikk av deres aktivitetsnivå. Og vi deler naturligvis målene som ombudene arbeider for å oppnå.

Vaktbikkje eller puddel? Av barneombudet forventer vi selvsagt en forståelse av FNs barnekonvensjon og gjeldende norsk lovverk. Av likestillingsombudet forventer vi det samme: innsikt i gjeldende regelverk. Å markere grensene for akseptabel og uakseptabel atferd, er en del av kjernen i ombudsrollen. Samtidig har vi vært opptatt av å sikre fokus på pådriverrollen. For å ivareta enkeltmenneskers behov, må vi ha aktører som forventes å drive fram bedre regler, forlange endringer og skape debatt. Ombudene skal ikke bare kommentere, men sette dagsorden.

Stortinget bør utnevne ombudene. FNs Barnerettskomité kritiserte i 2005 organiseringen av det norske barneombudet. De anbefalte større selvstendighet. Det rådet bør Norge følge. Vi mener det ville være riktigst å omorganisere likestilings- og diskrimineringsombudet tilbake til ordningen med et selvstendig likestillingssenter og et uavhengig ombud. Kampen for økt likestilling og kampen for barns rettigheter forutsetter ombud som ikke må gi labb, men som fritt kan markere territorium. Fjern båndtvangen på ombudene!