HVA DRIVER OMDØMMET? Jeg vil oppfordre Reiss-Andersen til heller å finne ut hva som er driverne for advokaters omdømme, og gjør noe med dem, fremfor å definere seg bort fra problemet, skriver artikkelforfatteren. 
Foto: Marit Hommedal / SCANPIX
HVA DRIVER OMDØMMET? Jeg vil oppfordre Reiss-Andersen til heller å finne ut hva som er driverne for advokaters omdømme, og gjør noe med dem, fremfor å definere seg bort fra problemet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Marit Hommedal / SCANPIXVis mer

Omdømmetyranniet

Godt omdømme kan man ha uten å være folkekjær.

I et debattinnlegg nylig stilte Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen et betimelig spørsmål: Må advokater være opptatt av omdømme? Og svarte selv nei. Hun tar feil.

Reiss-Andersen setter likhetstegn mellom omdømme og folkekjær, og tegner et bilde av et omdømmetyranni i et markedsforført samfunn. Advokater tjener ikke sine klienter best mulig hvis fokuset er å være godt likt av omgivelsene, sier hun.

Advokatrollen har mange sider, en av dem er å representere mennesker som samfunnet mener har opptrådt i strid med samfunnets lovet og regler. I utgangspunktet blir man verken populær eller folkekjær av gjøre slikt. Men påvirker det egentlig omdømmet?

Omdømme måles langs flere dimensjoner. Det vi vet fra omdømmefaget er at egen opplevelse spiller en stor rolle i dannelsen av et omdømme - selv om de fleste tror omdømmedannelsen skjer ved hjelp av reklame og medieomtale. Mange virksomheter får mye positiv medieomtale, men hvis varen ikke leveres, eller produseres på en forsvarlig måte, blir heller ikke omdømmet godt.

Advokaters omdømme påvirkes mer av enkeltindividers og virksomheters opplevelse av om de får varen levert, hva de må betale for varen og hvordan de generelt utøver sin forretning, enn av at de står på barrikadene for sine klienter og tester de juridiske grenselinjene.

Reiss-Andersen erkjenner dette når innrømmer at advokatstanden kan utvikle et bedre regime for å sanksjonere de som gjør en dårlig jobb. Det mener hun er viktigere enn omdømme.

Advokater kan være folkekjære, men hvis oppfatningen er at de gjør en dårlig jobb og ikke klarer rydde i eget hus, så vil omdømmet være dårlig. Det hun beskriver er et typisk tiltak som vil forbedre et omdømme. Hvorvidt tiltaket er en del av en bevisst omdømmeprosess eller ikke, er underordnet.

Jeg vil oppfordre Reiss-Andersen til heller å finne ut hva som er driverne for advokaters omdømme, og gjør noe med dem, fremfor å definere seg bort fra problemet. Godt omdømme kan man ha uten å være folkekjær.