Omfang og omtanke

Det virkelig nye i uttalelsen var likevel først og fremst en diskusjon omkring betydningen av dekningens omfang.

NYE TAKTER: «Vanligvis har man pleid å avvise slike debatter med henvisning til at det ikke er noe tydelig etisk skille mellom for eksempel publisering av ett bilde eller hundre», skriver artikkelforfatteren. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
NYE TAKTER: «Vanligvis har man pleid å avvise slike debatter med henvisning til at det ikke er noe tydelig etisk skille mellom for eksempel publisering av ett bilde eller hundre», skriver artikkelforfatteren. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Demokratisk sett er det noe høyst umusikalsk over at landet mest privilegerte familie klager inn et norsk medium til Pressens Faglige Utvalg. At kongehusets medlemmer reiser verden rundt på eksklusive ferier for skattebetalernes midler med en hel stab av statsfinansierte sikkerhetsvakter rundt seg, burde i utgangspunktet borge for en relativt ydmyk holdning til at deler av befolkningen er interessert i hva de holder på med - selv i det de oppfatter som sitt privatliv. La meg derfor minne om at temaet som var til behandling i PFU i går ikke først og fremst dreier seg om kongelighetens frihetsgrad, men om avveining mellom to viktige prinsipper for all menneskelig samhandling - privatlivet og/eller ytringsfrihet. Spørsmålet som var gjenstand for etisk refleksjon var, kort sagt, hvor grensene går for publisering av offentlige menneskers handlinger - på offentlige steder?

Hadde man spurt garvede pressefolk om dette for tretti år siden var det få som ville ha tatt temaet alvorlig. Men etter ulykken i Alba-tunnelen i Paris i 1997 har verden sett annerledes ut. Kort tid etter ulykken der prinsesse Diana ble drept fattet Europarådet en resolusjon som seinere fikk betydning for hvordan den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) så på spørsmålet om privatlivets fred. I 2004 fikk prinsesse Caroline av Monaco medhold av EMD for at blant annet et stort omfang av relativt uinteressante og uskyldige bilder tatt av henne og hennes familie, var å anse som krenkende. Siden har denne dommen vært en gjenganger i pressejussen, ofte til stor forargelse fra redaktører og journalister over hele kontinentet som mener dommen setter for snevre grenser for ytringsfriheten. Det som skjedde i går var presseetikkens aksept for at den europeiske jussens prinsipper også bør legges til grunn i etiske vurderinger.

I uttalelsen fra i går var PFU nøye med å påpeke at juss og etikk er forskjellige størrelser. I praksis er ikke det tilfelle. I det lange løp vil det være utenkelig at pressens profesjonsetiske vurderinger legger seg på en mer liberal holdning til å bryte inn i menneskers privatliv enn det rettsvitenskapen kan gå god for. Skulle det skje, ville selvdømmeordningen miste sin legitimitet i befolkningen.Gårsdagen var på mange måter et sviende slag for Se og Hør. Men den var ikke en ubetinget seier for kongefamiliens medlemmer. På en eksemplarisk måte har PFU slått fast at selv bikinibilder av de kongelige, tatt uten samtykke, må kunne aksepteres som dokumentasjon på et tema av offentlig interesse. Og det er selvsagt av stor allmenn betydning hvor og når kongehusets medlemmer er på ferie.

Det virkelig nye i uttalelsen var likevel etter mitt skjønn først og fremst en diskusjon omkring betydningen av dekningens omfang. Dette er en tilgodeseelse av den subjektive opplevelse av presseovergrep som er sjelden kost i pressen. Vanligvis har man pleid å avvise slike debatter med henvisning til at det ikke er noe tydelig etisk skille mellom for eksempel publisering av ett bilde eller hundre. PFU pleier å holde seg langt unna dette temaet fordi den grenser til et viktig prinsipp nedfelt i redaktørplakaten - redaktørenes redigeringsrett. At det var utvalgets leder, Aftenpostens sjefredaktør, Hilde Haugsgjerd, som først og fremst frontet omfangsdebatten, kan tyde på at vi står overfor et svært interessant ordskifte i redaktørforeningen i tiden som kommer. Haugsgjerds argument var først og fremst forankret i punkt 4.1 i Vær varsom-plakaten som pålegger pressen å utøve saklighet og omtanke i journalistikken. Mange vil være glade for at pressen har fått en slik påminnelse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.