MUSICAL: Egentlig er det snakk om et tungt tilfelle av Stockholm-syndromet. En jente blir tatt til fange på et slott av et nifst beist, men ender opp med å se at han egentlig er snill, forelske seg i ham, løse ham fra trolldommen og gjøre ham til menneske igjen.

Men som eventyr kan det være inntagende, særlig da det ble fortalt av Disney, i «Skjønnheten og udyret» fra 1991. Det er musikalversjonen av denne som nå har funnet veien til scenen. Det smekter og sjarmerer, selv om overgangen fra tegnefilm ikke er sømløs. Tråkletrådene synes.

Uttrykksfullt udyr Gledelig er det likevel at Alan Menkens skamløst innsmigrende melodier er så godt ivaretatt. Orkesteret skaper et fyldig lydbilde og det synges godt, særlig i de nydelige flerstemte partiene. Regissør Jostein Kirkeby Garstad er en erfaren koreograf, og har instruert skuespillerne i å spille med store, uttrykksfulle bevegelser.

Særlig er det til hjelp for Hans Marius Hoff Mittet som Udyret, som med kropp og stemme blir en tydelig, uvøren personlighet selv om han er iført en stiv udyrsmaske. Scenen som presenterer bokormen Belle (Mari Lerberg Fossum) og landsbyen som ser på henne som en raring, er også medrivende og oppfinnsomt koreografert, der landsbyen dannes av små dukkehus som blir rekvisitter i dansen. Tunge gullrammer, som fylles med forskjellig innhold ettersom hvor vi er, er effektfull scenografi.