Omkamp om datalagring

Ingress

Meninger

ENDA EN GANG UTSETTES iverksettelsen av det omdiskuterte Datalagringsdirektivet (DLD), nå til 2015. Regjeringen viser til den pågående behandlingen av direktivet i Europadomstolen. Domstolen skal avgjøre om direktivet er i strid med EUs grunnlov og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Samtidig har amerikanske sikkerhets- og etterretningsorganisasjoners avlytting i Europa skapt et nytt politisk klima rundt beskyttelsen av borgernes kommunikasjon. Snowden-avsløringene har vist at statlige myndigheter er fullt i stand til å misbruke adgangen til alle typer elektronisk kommunikasjon. Det er blitt tydelige demonstrert at teknologien ikke bare øker borgernes mulighet til å delta i det offentlige ordskiftet og til å påvirke politiske prosesser. Teknologien kan også vendes mot borgerne gjennom overvåking og kontroll.

DATALAGRINGSDIREKTIVET ble vedtatt i Stortinget i 2011 med stemmene fra Arbeiderpartiet og det meste av Høyre. De daværende regjeringspartiene SV og Senterpartiet tok dissens i regjeringen. Det nåværende regjeringspartiet Frp var tydelig motstander av direktivet. Også Venstre og KrF gikk imot. Ungdomsorganisasjonene i samtlige partier var imot DLD. Gjennomføringen hviler altså på et smalt politisk flertall. F.eks. var sterke krefter i Høyre negative til direktivet. Siden den gang har det dukket opp mer juridisk tvil om holdbarheten. Det er også kjent at Danmark - som har iverksatt datalagring - kan vise til svært dårlige erfaringer. Nytteverdien er meget lav, selv om det danske systemet er enda mer utleverende enn det Stortinget vedtok.

DERFOR HAR TIDA kommet til å vurdere hele saken på nytt. Dagens Næringsliv skrev i går på lederplass at den seinere tids begivenheter er en ypperlig anledning til å gjøre om på vedtaket om et norsk datalagringsdirektiv. Det er et synspunkt vi uforbeholdent slutter oss til. Kall det gjerne omkamp, men det handler likevel mest om at vi nå har mer kunnskap om de mulige skadevirkningene av massiv overvåking uten forutgående mistanke om lovbrudd. Situasjonen er direkte grotesk når allierte tar seg til rette og overvåker statsledere. Da er alle sperrer borte. En rettsstat må ha et bevisst forhold til grensene mellom statens myndighet og borgernes rett til vern om sin personlige kommunikasjon. Det er ikke nok at overvåking kan være nyttig for politi og andre statlige myndigheter. Uten et effektivt personvern finnes det ingen politisk frihet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook