FORNEKTELSE:  Historien om sexslavene, såkalte "comfort women", som ble holdt som tvangsprostituerte av japanerne under 2. verdenskrig, er blant noe av det japanske revisjonister vil ha omkamp om. Foto: AFP / NTB Scanpix
FORNEKTELSE: Historien om sexslavene, såkalte "comfort women", som ble holdt som tvangsprostituerte av japanerne under 2. verdenskrig, er blant noe av det japanske revisjonister vil ha omkamp om. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Omkamp om historien

Sexslaver, massakre og historisk revisjonisme er opphav til den økte spenningen i Øst-Asia.

Kommentar

Kinas nasjonale folkekongress har i disse dager offentliggjort at landet skal feire to nye helligdager - 3. september og 13. desember. 3. september skal være «Frigjøringsdagen for det kinesiske folkets motstandskrig mot japansk aggresjon». 13. desember skal være «Nasjonal minnedag for Nanjing-massakrens ofre».
Begge de historiske dagene er rettet mot naboen i øst, Japan. I den pågående territoriale konflikten mellom Kina og Japan om den ubebodde øygruppa i Øst-Kina-havet - Senkaku/Diaoyu - er det nå historien som er det foretrukne våpenet. Det er en ordkrig på gang.

Kina er ikke eneste aggressive part i krigen om historien. I løpet av det siste året har Japans statsminister Shinzo Abe skapt problemer for sin hovedallierte USA med brennbare utsagn og holdninger av så tydelig nasjonalistisk karakter, at eksperter har begynt å advare mot historisk revisjonisme. Utgangspunktet er Japans forbrytelser under 2. verdenskrig. Nasjonalistiske krefter i Japan beveger seg nå i retning av fornektelsesmodus. Nazistene har sine holocaust-fornektere; blant japanske ultranasjonalister finnes det tilsvarende.

Abe provoserer flere enn kineserne i området. Nylig lot han sin kabinettssekretær avsløre at et forskerteam skal gjennomgå det historiske bevismaterialet rundt saken om de koreanske kvinnene som ble tvunget til å være såkalte «comfort women» - sexslaver - for japanske soldater under 2. verdenskrig. I 1993 kom den japanske regjeringen med Kono-erklæringen, en offentlig erkjennelse av at den japanske hæren var involvert i å drive slike krigsbordeller. Denne innrømmelsen var i hovedsak basert på vitnemålene til 16 sørkoreanske kvinner. Det er disse bevisene som nå skal granskes på nytt.
Kvinnene var vanlig prostituerte, hevder revisjonistiske røster. Reaksjonene i Sør-Korea uteblir ikke. President Park Geun-hye nekter å møte Shinzo Abe før Japan viser en mer angerfull holdning.

Men Japan angrer tilsynelatende lite for øyeblikket. Etterkrigshistorien i Øst-Asia bygger på to grunnleggende innrømmelser fra Japans side. Den ene er Kono-erklæringen. Den andre kalles Murayama-erklæringen fra 1995, altså 50 år etter 2. verdenskrigs slutt. Der erkjenner Japan anger for å ha ført en «feilaktig nasjonal politikk» i krigsåra. Politikken medførte «enorme ødeleggelser» i Asia på grunn av «kolonistyre og aggresjon». Offisielt hevder Abe at han står ved erklæringene, men folk rundt ham har en mer uttalt negativ holdning til innrømmelsene.

Besøket i Yasukuni-tempelet den 26. desember i fjor har skapt ondt blod i Østen. 14 høytstående japanere som ble dømt for krigsforbrytelser av Tokyo krigstribunal, ligger begravet der blant krigshelter fra Japans historie. At Abes besøk tolkes som en hyllest til dem, vekker raseri i Kina.
Bedre blir det ikke av at et framstående styremedlem ved den statlige japanske kringkastingen, forfatteren Naoki Hyakuta, nylig har uttalt av Nanjing-massakren ikke har funnet sted. I desember 1937 gikk japanske soldater inn i Kinas daværende hovedstad Nanjing, voldtok og drepte sivile for fote. «Voldtekten av Nanjing», som kineserne kaller grusomhetene, kostet 142000 mennesker livet, ifølge de alliertes krigstribunal. Kineserne sier 300000 ble drept. Og nå hevder altså enkelte japanere at hele historien er en overdrivelse.

Kina har sin egen propagandakampanje for å imøtegå den japanske revisjonismen. De nylig vedtatte minnedagene er medisin til internt bruk, men de er også et varsel om nasjonal mobilisering mot Japan. I forsøk på å hente sympati på den internasjonale arenaen viser kineserne gjentatte ganger til det de mener er et forbilledlig tysk oppgjør med krigshistorien. Japan må lære av tyskernes ydmyke holdning, mener kineserne, som aldri nøler med å minne om at Willy Brandt i 1970 knelte foran monumentet over ofrene i Warszawa-gettoen.

Kinas president Xi Jinping skal på offisielt besøk til Tyskland i slutten av denne måneden. I den forbindelse har kineserne kommet med forslag om et stopp ved holocaust-minnesmerket i Berlin. Tyskerne har avvist ønsket. Mye tyder på at det tyske vertskapet setter kinesernes sterke interesse for holocaust i sammenheng med landets pågående feider med Japan. Mye tyder også på at tyskerne ikke ønsker at deres egen krigshistorie blir fokusert med et slikt formål. Særlig ikke når de underliggende motivene er en lokal konflikt om territorier.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook