Ompa til du dør

De betaler dyrt for store navn som 50 Cent og a-ha. Men den mest populære sangen under UKA i Trondheim heter «Ich bin Anton aus Tyrol».

HAN HAR HETTEJAKKE og diskré hockeysveis. To mobiler og walkie talkie. Han sier han er dødshappy. At dette er rottefett. Kristian Wright (25) er sjefen for UKA-03 i Trondheim. Som ikke er én uke, men fire, Norges største kulturfestival, faktisk. De har hatt besøk av 50 Cent. Public Enemy. Og a-ha kommer. DumDum Boys også. Turboneger. Aldri i UKAs historie er det brukt så mye penger på store navn. Og det går mot publikumsrekord. Men i dag, en onsdag halvveis i festivalen, kommer det ingen store stjerner til UKA.

- Oktoberfestivalen er legendarisk. Mange synes det er dette som er UKA, sier UKA-sjefen.

Bak hockeyen hans, utenfor vinduene til Samfunnet, lyser sola på gule blader.

LIKEVEL SKAL SNART tusenvis av studenter gå inn i et mørkt telt der det kommer til å lukte sirkus, fjøs og Roskilde. Der poenget er øl i seidel, i enliters store glass som kan fylles opp, igjen og igjen, og så drikkes opp, igjen og igjen, til hornmusikk.

Men Henning har ikke kommet dit ennå, foreløpig er køen foran ham mange hundre meter lang. På bakken ligger det snø. Heldigvis har Henning en ghettoblaster på skulderen, og man blir varmere av å hoppe opp og ned til ekte tysk ompa-musikk.

- Skal vi ta en Anton? roper Henning.

Åtte, ni studenter skråler ut «Ich bin Anton aus Tyrol», som ifølge Henning er den mest populære sangen på Oktoberfestivalen i München. Den som UKAs Oktoberfestival er en kopi av. Han og to av vennene har akkurat vært der, nå er de her for å mimre. I UKA-programmet står det at et tysk ompa-orkester skal spille i teltet de er på vei til.

- Vi begynte vorspielet klokka 11, sier kompisen til Henning. Han og vennene hans er seriøse studenter på Gløshaugen, tidligere NTH. Unntagen på dager som denne. Da er vorspielet planlagt mange uker i forveien: Omvisning på Dahls bryggerier. Med smaksprøver.

FØRSTE GANG UKA ble arrangert, i 1917, var den bare for menn. Samfunnet var fylt av rike ingeniørstudenter som røykte sigarer i myke sofaer. Nå er UKA for alle slags studenter, selv om noen mener den fremdeles er dominert av «gløsere», folk som Henning og gjengen. Uansett er det Samfunnet, det røde runde Studentersamfunnet, som alltid har vært festivalens hjerte.

- Fire millioner kroner skal tilbake til Samfunnet, har UKA-sjefen fortalt. Det skal nemlig overleve utenom UKA, også. Da er det UKA-overskuddet som forsørger orkestre, teatergupper, radio, fotogrupper og ikke minst - driften av et kronglete hus med uendelig mange steder å ta seg en fest.

- Uka er massesuggesjon, sier Wright og smiler bredt.

Han har 1365 frivillige arbeidere under seg. Ingen får betalt under UKA, ikke hun som skal bunte sammen høy etter ølfestivalen, ikke «bøtteknotten» som står opp halv fire om måneden for å vaske, ikke styret som har jobbet full tid i ett år. Denne sinnsyke dugnaden, i tillegg til sponsorinntekter, gjør at UKA har hatt råd til å la privatjetene suse mot Trondheim. I år er det brukt nesten tre ganger så mye penger på booking av band som ved forrige festival.

- Det er penger og privatjet som gjelder, sier Wright. Det var sånn de fikk 50 Cent. Og a-ha.

I ØLTELTET PÅ Oktoberfestivalen er «Die Ossis und die Wessis» i full gang. De er ikke hentet inn med privatjet. Men sammen med øl-seidelene trekker de 2500 studenter, nå synger de «Verliebt in der Lehrer». Ompa-elskeren Henning har et halmstrå bak øret. Men han ser ikke fornøyd ut.

- He-he. Trodde du disse var fra Tyskland? spør kompisen hans.

- De skulle være fra Sachsen-Anhalt. Det står i programmet. Hvis de juger, skal jeg ha igjen pengene, sier Henning. Over en hvit pologenser har han en t-skjorte med teksten: «Superdrinker. Octoberfest München». Han forteller at han har sendt inn en spilleliste til bandet, der selvfølgelig «Anton» inngår. Men det kommer ikke noe Anton fra bandet på scenen, det kommer Beatles og a-ha på tysk.

- Vi hadde ventet oss ekte glad tysk ompa. Men dette er nok bare oppvarmingsbandet, sier Henning.

- Jeg koser meg med ølen, jeg, sier kompisen.

Det gjør to jenter som har hvite pusete gensere, blondt hår og perler i ørene, også. De begynte å studere i Trondheim denne høsten.

- Det er veldig mye sosialt her. Moro. UKA er kult.

- Ja, veldig interessant studentmiljø, sier den andre.

Ute i dokøen står koret Tåkeluren. Torgeir har marinejakke og en møkkete turbonegerlue. Han har stått lengst fremme lenge nå, men det er stadig noen som på merkverdig vis klarer å snike seg foran ham i køen.

- Det handler om å pleie ølkultur, forteller Karianne Sagberg litt etterpå, hun er sjefen for ølfestivalen.

- Den største utfordringen er å sørge for nok tilgang på øl. Og seideler. Og det har gått ganske bra, sier Karianne.

TRE TIMER SEINERE sitter Torgeir med turbonegerlua på gulvet et sted på Samfunnet med en øl ved siden av seg. Det ble ikke noe mer synging. I baren ved siden av sier noen at det var en jævlig bra oktoberfestival, litt sånn full før barne-TV opplegg. Når Span går på scenen noen timer etterpå, er det lett å få med publikum på å synge refreng.

- Det høres ut som dere er fulle! Jeg liker fulle mennesker, roper vokalisten i bandet til en hoppende UKA-horde. For alle synger liksom litt sakte og seigt. En fyr med lyst hår og tunge øyelokk står og vipper litt framover. Og så bakover igjen.

- Han synger faen ikke bra, sier fyren med de tunge øyelokkene. Nikker mot vokalisten i Span.

KLOKKA ER TO på natta, en jente i hvite klær kommer inn på kontoret til UKA-sjef Kristian Wright. Hun forteller at to måttes syes i dag. Én ble sendt til legevakten.

- Det var noen som hadde ramla ned fra litt bord og sånt, sier jenta i de hvite klærne.

UKA har egen ambulanse og egne syersker, som egentlig er legestudenter. UKA har det meste, og i rommet ved siden av høres kontinuerlig myntklirr. Pengeteller-maskinene jobber kontiunerlig, litt mer enn en million kroner har gått gjennom dem i dag. Bra omsetning. Oktoberfestivalen var bedre butikk en 50 Cent. Men hva betyr det når MTV har tatt kontakt for å høre mer om UKA? Når UKA er blitt et begrep i USA, «JuKeiEi» kalles den, forteller UKA-sjefen. Og det er nok ikke takket være Oktoberfestivalen.

Wright har planer for hvordan UKA skal bli enda bedre:

- Hvis jeg skal være ærlig - Vi må bruke enda mer penger. Kutte litt ned på overskuddet til Samfunnet.

KANSKJE VIL UKA-05 få råd til å hente inn et ekte tysk ompaband. Med privatjet. Og selv om de som bruker Samfunnet til vanlig sikkert vil beholde overskuddet fra UKA, kommer i hvert fall Henning til å bli glad. Det er han ikke nå, han skjønte det jo til slutt. «Litt laber stemning etter et flaut forsøk på Oktoberfestival», skrev han i en tekstmelding. Så dro han på nachspiel med Anton på ghettoblasteren.

GLAD FUNK: Espen Iversen feier etter kveldens Span-konsert. Han er én av 1365 frivillige under UKA, men priviligert likevel: Hele 4000 studenter søker på stillingene.
ØLKULTUR: Kamilla Pedersen prøver å spille tysk ompamusikk på blokkfløyte under UKAs Oktoberfestival.
HURRA! DOKØ:</B> Lars Ivar Leistad og Olav Christensen er med i Strindens Parade Orchestra på Samfunnet. De har underholdt køen til Oktoberfestivalen.
FEST MIDT I UKA: Med snart 70 000 solgte billetter er UKA i Trondheim Norges største studentfestival.