Omskjæring av guttebarn

«I siste instans blir problemet om omskjæring av gutter [...] et spørsmål om det norske storsamfunnets toleranse og respekt for religiøse, kulturelle og etniske minoriteters tradisjoner og selvforståelse.»

Det har i lengre tid pågått en debatt både her i landet og internasjonalt om rituell omskjæring av piker og unge voksne kvinner. I den forbindelse er også spørsmålet om omskjæring av gutter på religiøst, rituelt og kulturelt grunnlag brakt på banen, med utgangspunkt i at slik praksis påfører barna fysiske og psykiske traumer, muligvis for resten av livet, på linje med den mishandling kvinnelig omskjæring representerer.

Fra legehold har det vært protestert mot omskjæringen av gutter fordi det innebærer et kirurgisk inngrep uten medisinsk indikasjon. Hva vet vi om omskjæringens medisinske følger? Spørsmålet er viktig å få belyst, fordi det verserer påstander i media om inngrepets skadelige konsekvenser som ikke alltid er like etterrettelige, kfr. Arne Tumyrs innlegg i Dagbladet 16. november.

Det amerikanske akademi for barneleger (American Academy of Pediatrics) har siden midten av 1970-tallet kommet med i alt fire utførlige uttalelser (policy statements) vedrørende omskjæring av guttebarn, den siste i 1999. Uttalelsen er gjengitt i fagtidsskriftet Pediatrics for mars 1999.

Arbeidsgruppen, oppnevnt av akademiet (The Task Force on Circumcision), har tatt for seg i alt 119 vitenskapelige artikler publisert på engelsk i årene 1960- 1999. Analysen av artiklene baserer seg på såkalt evidence-based tilnærming, hvilket betyr at det er stilt strenge kvalitetskrav til vitenskapelig innhold.

De fleste artiklene er amerikanske publikasjoner. Det er i og for seg ikke merkelig. Omskjæring av guttebarn er utbredt praksis i USA. Det er antatt at ca. 1,2 millioner guttebarn gjennomgår omskjæring hvert år, til en kostnad av 150- 270 millioner dollar. Motivene for denne praksis varierer fra symbolsk rituelle for jøder og muslimer, til forebyggende helsetiltak blant den store allmennhet.

Ifølge Det nasjonale senter for helsestatistikk ble 64% av guttebarna i USA omskåret i 1995. Tallene er usikre fordi de utelukkende baserer seg på inngrep foretatt på sykehus. Sannsynligvis er antallet omskårne høyere. Med et så omfattende tallmateriale lar det seg gjøre statistisk å tegne et bilde av fordelene og ulempene/komplikasjonene ved omskjæring av guttebarn.

Hva er så arbeidsgruppen kommet til med hensyn til spørsmålet om komplikasjoner av akutt operativ og mer langsiktig art?

For det første konstaterer arbeidsgruppen at problemer med penis forekommer både hos omskårne og ikke-omskårne gutter og menn. I sped- og småbarnsalderen har omskårne gutter flere helseproblemer enn ikke-omskårne. I noe høyere alder er situasjonen omvendt, de ikke-omskårne har flere helseproblemer med penis enn de omskårne. Det gjelder særlig irritasjoner og infeksjoner i og rundt forhuden. For begge grupper er imidlertid problemene sett fra medisinsk synsvinkel beskjedne. Kronisk infeksjon i forhuden kan føre til at personen får vansker med å trekke forhuden tilbake. I en del tilfeller vil dette føre til omskjæring i voksen alder.

Hvor omfattende er komplikasjonene i forbindelse med omskjæring av nyfødte guttebarn? Det eksakte omfanget er ukjent, men to store serier anslår komplikasjonshyppigheten til å ligge på 0,2 til 0,6%. Majoriteten av komplikasjonene er bagatellmessige, ufarlige og enkle å behandle.

Blødning, som er den vanligste komplikasjon, er anslått til å ligge på ca. 0,1%. Infeksjoner forekommer men de er av det lettere slaget, med lokal rødhet og litt verk og hvor behandlingen er enkel. Det forekommer rapporter om enkeltstående tilfeller av mer alvorlige komplikasjoner, men de hører til sjeldenhetene.

Det som har vakt en viss interesse, er en mulig sammenheng mellom omskjæring og urinveisinfeksjoner, særlig i første leveår. Alle de undersøkelser som er gjort, viser en økt risiko for urinveisinfeksjoner hos ikke-omskårne. De nyeste undersøkelser peker i retning av at risikoen for urinveisinfeksjoner hos ikke-omskårne gutter under ett år er fra 4 til 10 ganger så høy som hos omskårne. Men man skal huske at urinveisinfeksjoner blant ikke-omskårne er lav, anslagsvis ca. 1% av samtlige spedbarn.

Å skaffe til veie pålitelig materiale om forholdet mellom omskjæring og risiko for kjønnssykdom er vanskelig. Undersøkelser tyder på at omskårne menn har mindre risiko for å bli smittet av syfilis. Det synes å være gode holdepunkter for at ikke-omskårne menn har økt risiko for hivinfeksjon.

Forskjellene mellom omskårne og ikke-omskårne kan ha sammenheng med forskjeller i atferdsmønster, men det er holdepunkter for at biologiske faktorer kan forklare noe av forskjellene i risiko. Slimhinnen på forhudens underside kan gi grobunn for hivviruset, særlig hvis det foreligger rifter eller mindre sår.

Kreft i penis er en sjelden tilstand. I Danmark er hyppigheten i underkant av ett tilfelle pr. 100 000 menn pr. år. Sannsynligvis ligger forekomsten på samme nivå i Norge, hvilket betyr at 20- 30 menn får denne kreftformen årlig, fortrinnsvis eldre menn. Omskårne har en mindre hyppig forekomst av peniskreft.

Undersøkelser om seksuell praksis blant voksne menn indikerer at de omskårne er mindre plaget av forstyrrelser på dette området enn ikke-omskårne. Anekdotiske beretninger sier at følsomheten i penis er redusert hos omskårne. Det kan kanskje bety at de er mindre plaget av for tidlig sædavgang, noe særlig yngre menn sliter med. Trang forhud kan være et betydelig fysisk og psykisk problem ved seksuell utfoldelse.

Arbeidsgruppen sier intet om mulige psykiske komplikasjoner p.g.a. inngrepet. Man kan selvsagt tenke seg at for en omskåret gutt å vokse opp blant ikke-omskårne kan være traumatisk, med fare for erting og mobbing. Omvendt vil en ikke-omskåret gutt/mann av jødisk eller muslimsk herkomst i sitt kulturelle og religiøse miljø føle seg stigmatisert ved å avvike fra en så sentral norm som omskjæring.

Hvordan konkluderer arbeidsgruppen? Den vitenskapelige litteraturen viser at omskjæring av nyfødte guttebarn gir potensielle helsefordeler, men disse er ikke av en slik natur at det i seg selv gir grunnlag for å anbefale rutinemessig omskjæring av alle guttebarn. Omskjæringen innebærer potensielle fordeler og risikomomenter, men er ikke vesentlig for barnets velvære.

Det må være opp til foreldrene å avgjøre hva som er til barnets beste. Foreldre til guttebarn bør få saklig, dvs. ikke forutinntatt informasjon om inngrepets art og mulige uheldige medisinske konsekvenser, slik at de kan gjøre seg opp en mest mulig velbegrunnet beslutning om hva de skal gjøre, tilrå eller fraråde omskjæring.

Arbeidsgruppen fastslår at det er legitimt for foreldrene å ta hensyn til kulturelle, religiøse og etniske tradisjoner ved siden av de medisinske overveielser. Det forutsettes at barnet er friskt og i god helsemessig forfatning når omskjæringen foretas i nyfødtperioden. Narkose er sikker og effektiv i lindringen av smerte.

For norske forhold kan det tilføyes at det har vært diskutert hvorvidt inngrepet burde være til familiens selvkostende. Det offentlige helsebudsjett bør ikke belastes med utgifter som ikke er medisinsk indisert, hevdes det fra enkelte hold. Andre har gjort seg til talsmenn for totalforbud mot omskjæring av gutter, på linje med omskjæring av jenter.

For jøder vil ikke omskjæring av guttebarna være noe stort økonomisk løft, bortsett fra at de aller fleste omskjæringene foregår i privat regi i foreldrenes hjem, foretatt enten av en profesjonell omskjærer eller en kirurg. Mer problematisk kan det være for innvandrere og flyktninger med muslimsk bakgrunn.

I siste instans blir problemet om omskjæring av gutter, sett på bakgrunn av tilgjengelig faglig kunnskap om inngrepets medisinske og sosiale konsekvenser, et spørsmål om det norske storsamfunnets toleranse og respekt for religiøse, kulturelle og etniske minoriteters tradisjoner og selvforståelse. Det er og blir en interessant sosial testsituasjon sett på bakgrunn av tradisjonell norsk etnosentrisme.