<b>- ALVORLIG INNGREP:</b> Rituell omskjæring av guttebarn innebærer fjerning av friskt, funksjonelt vev og utgjør et alvorlig inngrep i barnets kropp, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
- ALVORLIG INNGREP: Rituell omskjæring av guttebarn innebærer fjerning av friskt, funksjonelt vev og utgjør et alvorlig inngrep i barnets kropp, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Omskjæringsloven er på kant med Grunnloven

De negative konsekvensene av omskjæring er så store at omskjæringsloven kan være i strid med Grunnlovens vern om barns personlige integritet.

Meninger

Island behandler for tiden et lovforslag om å forby omskjæring av gutter, og gjøre overtredelser straffbart, på lik linje med forbud mot omskjæring av jenter.

I Norge har det derimot vært tillatt med omskjæring av gutter siden 1. januar 2015. Lov om rituell omskjæring av gutter (omskjæringsloven) gir foreldre adgang til å kunne foreta et kirurgisk inngrep i barnets kropp på religiøst grunnlag. Operasjonen innebærer en viss risiko for tapt menneskeliv og mange rapporterer psykologiske plager senere i livet. Vedtaket av omskjæringsloven innebærer imidlertid at foreldrenes rett til å omskjære guttebarnet veier mer enn helserisikoen for barnet.

Barns rett til vern om sin personlige integritet innebærer at barn skal vernes mot handlinger som kan medføre psykologiske belastninger eller ha negative konsekvenser for senere seksualliv. Da Helse- og omsorgsdepartementet behandlet forslag til omskjæringslov, vurderte departementet at risikoen for skadelige virkninger var lav. Departementet foretok imidlertid ingen vurdering av om omskjæring kunne medføre psykologiske belastninger eller ha negative konsekvenser for senere seksualliv.

Grunnloven § 104 tredje ledd gir barn rett til vern om sin personlige integritet, og må leses i lys av FNs barnekonvensjon og praksis fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen og FNs barnekomité. Integritetsvernet etter Grunnloven forutsetter at det eksisterer lovgivning som sikrer barn medbestemmelse i eget liv, og beskytter barn mot handlinger som innebærer skadelige (eller tilstrekkelig negative) innvirkninger på barnets fysiske eller psykiske integritet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Omskjæringsloven gir «barn som er i stand til å danne sine egne synspunkter» rett til å medvirke i spørsmålet om rituell omskjæring. Hvis barnet nekter å bli omskåret, er det forbudt å utføre omskjæringen, fordi det da skjer «mot guttens vilje». Barnet har altså selvbestemmelsesrett i form av en nektingsrett. Hvor reell nektingsretten er i praksis, blir en annen sak. Barn som ikke kan uttrykke seg verbalt får i realiteten verken medvirke eller anledning til å benytte seg av nektingsretten. Er alder (eller kognitiv modenhet) en legitim grunn til å forskjellsbehandle mellom barn ved en religiøst motivert operasjon på barnets kropp?

Til sammenligning, når det gjelder foreldrenes adgang til å samtykke til skifte av juridisk kjønn på vegne av barnet, har departementet uttalt at «Spørsmålet … er av en så personlig karakter at den det gjelder må samtykke».

Det er vesensforskjell på endring av juridisk kjønn og rituell omskjæring. Endring av juridisk kjønn innebærer imidlertid ikke varige endringer på barnets kropp som kan være skadelige. Prinsippet om at visse forhold er av en «så personlig karakter at den det gjelder må samtykke» bør også gjelde for endringer av barnets kjønnsorgan.

Rituell omskjæring av guttebarn innebærer fjerning av friskt, funksjonelt vev og utgjør et alvorlig inngrep i barnets kropp. Av FNs overvåkingsorganer regnes rituell omskjæring per i dag ikke som en «skadelig praksis» i strid med menneskerettighetene. Likevel har juridiske forfattere, de nordiske barneombudene og flere menneskerettighetsorganisasjoner tatt til orde for at rituell omskjæring bør betraktes som helseskadelig.

Rituell omskjæring kan i ytterste konsekvens få dødelig utfall, noe som har skjedd i Norge til tross for at inngrepet ble utført ved legekontor. I USA rapporteres ca. 117 dødsfall hvert år som følge av omskjæring ved sykehus. Antallet er lavt i forhold til totalt antall utførte operasjoner. Men med tanke på at operasjonen ikke er nødvendig helsehjelp, kan det spørres om ikke helserisikoen i seg selv utgjør en tilstrekkelig negativ integritetskrenkelse.

En større studie publisert i The International Journal of Human Rights i februar 2017 tar for seg svarene til 1008 omskårne menn om selvrapporterte skader og langtidseffekter av omskjæring ved sykehus. Av de spurte mennene svarte 75 prosent at de føler seg «mindre hel», og 74 prosent føler seg «skadet/ødelagt». Når det gjelder psykologiske plager svarte 77 prosent at de er misfornøyd med å være omskåret, 73 prosent føler at omskjæringen krenket menneskerettighetene, og 61 prosent føler seg mutilert. Videre oppgis en lang liste over seksuelle senskader. Forskning har også påvist fare for psykologiske traumer som følge av omskjæring, som kan ha negative konsekvenser for utviklingen av barnets hjerne og for dets psykiske og sosiale helse.

Med andre ord er de negative konsekvensene av omskjæring så store at omskjæringsloven kan være i strid med Grunnlovens vern om barns personlige integritet.

​Innlegget ble opprinnelig publisert på MRbloggen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook