OFFENSIV: Den offensive klimapolitikken formes når V, KrF, H og Frp finner sammen, skriver klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). Foto: Ørjan F. 
<span style="line-height: 1.5;">Ellingvåg /
</span><span style="line-height: 1.5;">NTB Scanpix&nbsp;</span><div><br><div><br></div></div>
OFFENSIV: Den offensive klimapolitikken formes når V, KrF, H og Frp finner sammen, skriver klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). Foto: Ørjan F.  Ellingvåg / NTB Scanpix 


Vis mer

Omstilling er viktigst

De åtte årene under de rødgrønne var preget av svak omstillingsvilje og økende oljeavhengighet.

Meninger

Arbeiderpartiets mest profilerte klimaløfte innebærer storstilte kvotekjøp i utlandet. Internasjonale kvotekjøp er både viktig og riktig klimapolitikk, men kan knapt kalles noe nasjonalt løft. Det bygger ikke den grønne konkurransekraft Norge trenger i omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Arbeiderpartiets Terje Aasland mener i Dagbladet 17. juni at Høyre bryter klimaforliket. Jeg vil berolige Aasland med at regjeringen er en garantist for klimaforliket. Her blir det slått fast at Norge skal bli klimanøytral i 2050. I tillegg åpnes det for en fremskynding til 2030, på visse betingelser.

Jeg har advart mot å gjøre dette nå, blant annet fordi vi burde holde oss til Parisavtalens eget system. I dag er det ikke klart hvordan mekanismene for kvotekjøp vil bli, og dermed heller ikke hva konsekvensene for Norges del vil bli. En enkel beregning viser at regningen kan komme opp i 20 milliarder kroner i 2030. Det er et stort beløp, beheftet med betydelig usikkerhet. Nettopp derfor mener jeg vi trenger en grundig vurdering av hva som faktisk er følgene av å fremskynde målet.

Arbeiderpartiet skal ha at det er gjenkjennelig i klimapolitikken når det prioriterer kvotekjøp i utlandet fremfor omstilling i Norge. De åtte årene under den rødgrønne regjeringen var preget av svak omstillingsvilje og en økende oljeavhengighet. Da blir kvotekjøp i utlandet en enkel utvei.

Den offensive klimapolitikken formes når V, KrF, H og Frp finner sammen. I 2015 lanserte vi Norges klimamål for 2030. Vi vil kutte utslippene med 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå, og skal gjennomføre dette sammen med EU.

Samarbeidet med EU betyr i praksis at det ikke blir nødvendig å kjøpe kvoter internasjonalt utenfor EU. Kuttene skal altså gjennomføres i Norge og EU. Det er med andre ord et sterkt signal om å utvikle ny klimateknologi og satse på grønn konkurransekraft for Norge.

Stortinget behandlet energimeldingen før sommeren, og her var samarbeidspartiene enige om en offensiv klimapolitikk. Sammen har vi økt bevilgningene til kollektivtrafikk og jernbane. Vi har lagt om bilavgiftene i en grønnere retning og skal bli enige om et grønt skatteskifte. Tilskuddene til klimateknologi har økt kraftig. Til høsten kommer også ekspertutvalget med sitt forslag til hvordan Norge kan bygge grønn konkurransekraft.

Samarbeidspartienes klimapolitikk handler om utslippene i Norge. Arbeiderpartiets forslag handler primært om utslippene alle andre steder.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook