Ømt melodrama fra Ragde

«Ligge i grønne enger» fullfører Anne B. Ragdes trilogi på både overbevisende og overraskende vis, mener Dagbladets anmelder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Selv om vi bare skriver tidlig august, kan Anne B. Ragdes tredje bok om familien Neshov trolig utropes til bokhøstens begivenhet allerede: «Ligge i grønne enger» er trykt i et førsteopplag på utrolige 200 000, og vil neppe skuffe mange.

Dickens på Byneset

Det var viktoriatidas britiske forlagsindustri som utviklet konvensjonen om at vektige romanverk helst burde utgis i tre deler. Bøkene om etterkommerne etter Anna på Neshov har da også sitt til felles med 1800-tallets engelske føljetongromaner: Koblinga av humor og patos, det allvitende fortellerperspektivet, de presise miljø- og personskildringene, mangfoldet av historier og figurer som spilles ut mot hverandre, slektskap og familiegåter som en grunnleggende tematikk – samt motsetningen mellom by og land, modernitet og tradisjon, frisinn og forstillelse. I Ragdes romaner er det riktignok den forfalne trønderlåna på Neshovd som får spille rollen som herregård, mens den rotløse Torunn i Oslo er seriens Nicholas Nickleby eller Oliver Twist, som gjenfinner en familie hun ikke ante hun hadde (komplett med en steinrik og eksentrisk onkel og velgjører i storbyen, vindusdekoratøren Erlend i sin loftsleilighet i København) – og får livet sitt forandret av det.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.