BARE LITT BANK: Med voldsalarm og besøksforbud oppnår man, satt på spissen, at kvinnen bare får litt bank før politiet kommer, eller at politiet kommer mens liket fremdeles er varmt, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
BARE LITT BANK: Med voldsalarm og besøksforbud oppnår man, satt på spissen, at kvinnen bare får litt bank før politiet kommer, eller at politiet kommer mens liket fremdeles er varmt, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Omvendt voldsalarm:

Omvendt voldsalarm kan redde liv. Men det brukes ikke

Dagens voldsalarm gir kvinner mulighet til å varsle politiet om at de er i ferd med å bli drept. Da er det ofte for sent. Det finnes bedre løsninger; én av dem er omvendt voldsalarm.

Meninger

I 2017 var det 2324 anmeldte brudd på besøksforbud. Samme året ble det utlevert 1440 mobile voldsalarmer. Men disse alarmene hindrer ikke personen kvinnene frykter i å komme på døra deres. Alarmen lar dem kun varsle politiet om at vedkommende allerede er der.

Med voldsalarm og besøksforbud oppnår man, satt på spissen, at kvinnen bare får litt bank før politiet kommer, eller at politiet kommer mens liket fremdeles er varmt. Som leder av Landsforeningen for voldsofre, Margit Lømo, har uttalt: «Står du rett overfor en gjerningsmann, og han står der med en kniv eller skal kvele deg, så hjelper det ikke hvor mye du trykker på voldsalarmen».

Hva om det finnes en måte å varsle politiet på før gjerningsmannen er på døra til kvinnen neste gang? Det finnes. Løsningen er en såkalt omvendt voldsalarm. Men siden ordningen om omvendt voldsalarm ble opprettet, er det kun 14 som har fått dom på bruk av dette. Det tyder på at tiltaket brukes alt for sjeldent.

Omvendt voldsalarm ble en teknisk og juridisk mulighet i 2013. I stedet for at kvinnen må trykke på en knapp når gjerningsmannen dukker opp på døra, innebærer omvendt voldsalarm at gjerningsmannen er utstyrt med en elektronisk fotlenke, som varsler politiet straks han beveger seg inn i en forbudssone. Politiet vil da kunne varsle kvinnen og følge gjerningsmannens bevegelser, for så å foreta en arrestasjon før han når frem til kvinnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fordelene ved dette er åpenbare. Politiet tar gjerningsmannen før han rekker frem til kvinnen. Hun slipper hele tiden å være bekymret for at han skal dukke opp. Idømmer man omvendt voldsalarm med stor forbudssone eller mange mindre forbudssoner, gjør det at kvinnen kan bevege seg fritt i et større område. Byrden flyttes fra fornærmede og legges over dit den hører hjemme: Hos den som utøver volden.

Med omvendt voldsalarm vil man potensielt kunne unngå situasjoner der den truede kvinnen må flytte fra jobb og venner til hemmelig adresse, ofte med barn som må flytte til nye skoler, samtidig som man ikke bare ivaretar, men øker hennes sikkerhet.

Blant dem som er blitt idømt omvendt voldsalarm, er det ingen registrerte brudd, ikke én voldsepisode, ikke én trussel og ikke ett forsøk på å oppsøke fornærmede.

Hvorfor benyttes det da så sjeldent? Tall fra Politidirektoratet fra 2018 viser at det i 18 saker er lagt ned påstand om omvendt voldsalarm. Antall saker med dom på omvendt voldsalarm er 14. I dag er det kun fire domfelte som går med omvendt voldsalarm-lenke. De lave tallene kan ha ulike forklaringer.

En årsak kan være de tekniske utfordringene ved denne løsningen. Alarmen utløses ikke bare hvis domfelte beveger seg inn i forbudssonen, men også hvis batteriet blir utladet, eller domfelte befinner seg i et område uten mobildekning i mer enn 20 minutter. Lenken må lades to timer hver dag, noe som gir domfelte begrenset bevegelsesfrihet under ladingen. Videre forutsetter teknologien at domfelte ikke befinner seg i områder uten GPS-dekning.

Politidirektoratets instrukser innebærer at den domfelte ikke kan gå på kino, være på enkelte kjøpesentre eller i garasjeanlegg. Dersom forbudssonene er i Oslo vil ikke domfelte kunne reise med t-bane. Videre slår direktoratet fast at domfelte ikke kan reise med fly.

Sistnevnte bringer oss inn på en annen forklaring på hvorfor omvendt voldsalarm benyttes sjeldent: Paragrafen som brukes for å idømme noen omvendt voldsalarm er uklar når det gjelder i hvilken grad man kan innskrenke domfeltes bevegelsesfrihet.

Politidirektoratets instrukser strider for eksempel med hva Høyesterett har kommet frem til. Høyesterett har, i motsetning til Politidirektoratet, kommet til at domfelte vanskelig kan nektes å reise med fly. Dersom domfelte har behov for å fly må dette kunne gjøres ved politiets bistand. Dette er noe Stortinget må få avklart.

Sist, men ikke minst: Sjelden bruk av omvendt voldsalarm kan skyldes manglende kunnskap i rettssystemet. Noen dommere tenker nok ikke på det som et alternativ. Heller ikke påtalemyndigheten.

I JURK har vi erfart å ringe politiet for å stille et spørsmål om omvendt voldsalarm, hvor svaret har vært: «Hva mener du med omvendt voldsalarm?».

Flere av årsakene til at omvendt voldsalarm ikke benyttes oftere, er forholdsvis enkle å gjøre noe med. Det bemerkes at det alltid vil foretas en interesseavveining mellom ulempe for gjerningsmannen og fordel for fornærmet. Særlig der det foreligger brudd på besøksforbud mener JURK at fordelene klart er større enn ulempene.

Antall saker med påstand om omvendt voldsalarm er som nevnt 18, og antall saker med dom på omvendt voldsalarm er 14. Dette viser at så lenge det er lagt ned påstand, er det høy sannsynlighet for at det gis medhold.

I tillegg til de åpenbare fordelene økt bruk av omvendt voldsalarm vil medføre for de tusenvis av kvinnene som hver dag må leve i frykt for at personen som truer deres trygghet skal dukke opp, er omvendt voldsalarm også gunstig fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

En analyse viser at utgifter tilknyttet politi og rettsvesen i forbindelse med vold mot kvinner er veldig små, sammenlignet med de kostnadene vold i nære relasjoner har for samfunnet generelt sett.

I dag straffes brudd på besøksforbud med bot eller fengsel i inntil ett år. JURK mener at omvendt voldsalarm (fotlenke) bør lanseres som et tredje alternativ til disse straffene.

Regjeringen har uttalt at vold i nære relasjoner skal være et satsningsområde for det offentlige fremover. De vil øke kompetansen og innsatsen på dette området i politiet og i rettsvesenet. JURK mener økt bruk av omvendt voldsalarm vil være et bra sted å begynne.