Onde dager

Fordommene lever.

FILM: Historien om de to ur-heterofile brannmennene Chuck og Larry, spilt av Adam Sandler og Kevin James (kjent fra «The King of Queens»), som inngår partnerskap for å sikre framtida til enkemannen Larrys barn, kunne kanskje fungert hvis den hadde hatt større baller. Hvis filmskaperne hadde våget å ta skrittet helt ut og vært så blodharry som dette stoffet krever. «I gode og onde dager» ender i en svært uelegant nesten-spagat.

I løpet av halvannen time serveres praktisk talt alle de for lengst utslitte homofobe vitsene og klisjeene på lang, lang rekke.

For balansens skyld (?) er det også lagt inn noen av blondineslaget. Og så, i siste akt blir vi fortalt hvor galt det er å le av dem. «Hyklersk» og «liksom tolerant» er ord som melder seg. Dugan og hans stab forsøker seg på en helgardering: å treffe det trofaste Sandler-publikummet – pubertale gutter i alle aldrer – og samtidig framstå som ekstremt liberale. Ingen skal beskylde dem for å være fordomsfulle, nei! Ironisk nok er det nettopp det filmen framstår som. At de forsøker å kjøpe seg troverdighet ved å plassere profilerte homser som Richard Chamberlain og Lance Bass fra N’Sync i småroller, er bare nok et eksempel på at alt kan kjøpes for penger.

Til de kommer på bedre tanker kan Dugan og hele hans stab stille seg i skammekroken.

For min del må de gjerne stå der riktig lenge.