Ondskapen spiller med sordin

Morten Harry Olsens «Mississippi» er Norges 19. beste krimbok.

Morten Harry Olsen skildrer ondskapens banalitet i en stringent roman og med intenst nærvær. Mississippi kom ut i 1990 og den fremsto som en enda sterkere roman da den ble sluppet i reduxutgaven Mississippi. neo i 2002. Struktur og oppbygning kommer mer skarpskårent til sin rett og leseren kan ikke verge seg mot den hardkokte fortellingen som lukker seg rundt ham eller henne og som en jernlunge overtar åndedrettet.

Fortettet fortelling
Morten Harry Olsen ble belønnet med Vesaas-prisen for sin debut i 1985, for den fine novellesamlingen «For alt hva vi er verdt». Og i 1993 kunne han stappe en særdeles velfortjent Riverton-revolver i bukselinningen for livsstilsnoiren «Begjærets pris».

Men min favoritt er en tett plugg av en roman som bærer sine 19 år godt og føles like fresh i dag som da den kom ut.

Mississippi er en fortettet fortelling om en besettelse av ahabske dimensjoner ført i et nøkternt språk i rett nedadstigende linje fra gutta på bakrommet – Horace McCoy og James M Cain – med en smak av Clarice Starling og en tøtsj Arthur Omre.

Wilhelm Beck underviser i kriminologi ved et universitet i Kansas men det er lenge siden han har gitt lyd fra seg til vennen Leonard Holm i gamlelandet.

Holm bestemmer seg for å sette kursen over dammen og oppsøke Beck.

Da han kommer fram er Beck sporløst forsvunnet, kollegaene ved universitetet tilhører ikke den snakkesalige sorten og Leonard Holm slår over i beste agent Malone-modus.

Et ord her og en setning der blir til en delopplysning som blir til en delstat, Mississippi, og Holm setter kursen sørover.

Men Beck vil ikke la seg finne, og når Holm trues og får klar beskjed om å parkere jakten blir han bare mer besatt av å finne Beck.

Undersøkende blikk
Som en landeveiens Ahab gir Holm sin besettelse frie tøyler, han går inn i en monoman tilstand hvor det å finne vennen blir underordnet selve letingen, det å være på jakt.

For hver gallon bensin, for hver landeveismil Holm legger bak seg øker følelsen av at alle steder er like. Men besettelsen driver han videre, snart ville han være ved enden av jakten, det er bare det at han ikke lenger helt kan huske hva målet egentlig er.

Med et godt øre for dialog og et undersøkende blikk forfølger Morten Harry Olsen sitt tema til ytterste konsekvens; han formidler til leseren hvordan ekstrem voldsbruk og korrupsjon simpelthen er biprodukter av den daglige eksistens- hverdagslivets harde regn som før eller seinere treffer oss alle.

Olsen lar det besatte sinn komme til tale og stiller spørsmålet om en handling er moralsk forkastelig bare fordi den utføres av en person på den gale siden av loven, mens den er en anelse mer kosher når en lovlydig borger overskrider grensene.