MODERNE SKREKKFILM: "Hereditary" utpreger seg med sterke skuespillerprestasjoner. Her er ansikter som lyser av skrekk. Video: Nordisk Film Distribusjon Vis mer Vis mer Vis mer

Anmeldelse film «Hereditary»

Ondskapens dukkehjem

Skrekkfilmen du ikke blir fristet til å le av.

FILM: Ei ung jente som klikker med tunga, som lyden av en hest som løper, kan det være nifst? Gjett om! I «Hereditary», Ari Asters spillefilmdebut, er selv summingen av fluer nok til å få deg til å sitte ytterst på stolsetet.

Skrekkfilmen har trengt fornyelse. Folk snakker ennå om «Rosemary's Baby» fra 1968 og «Exorsisten» fra 1973 som de ultimate grøsserne. Demonbesettelse, spiritisme og okkultisme kan forekomme både klisjétungt, gammelmodig og litt lattervekkende i vår high tech-alder, men Ari Aster har gjort et realt forsøk på blåse nytt liv i sjangeren. Det er ganske vellykket.

«Hereditary»

4 1 6

Horror/skrekkfilm

Regi:

Ari Aster

Skuespillere:

Toni Collette, Gabriel Byrne, Alex Wolff, Milly Shapiro

Premieredato:

22.juni 2018

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«Hereditary»

«Arvesynd, okkultisme og reinspikka galskap i effektiv grøsser.»
Se alle anmeldelser

Familiedrama

Her dreier det seg både om ulykkelige familiehistorier, arvesynd, reinspikka galskap og kontakt med onde makter. Ting flyter over i hverandre; man vet aldri hva som er psykiatri og hva som er okkultisme. Den hårfine balansegangen skrur uhyggen flere omdreininger.

Effekten gjenspeiles også i hovedpersonen Annies kunstneriske virksomhet. Hun lager miniatyrer, små dukkehus som er kopier av hvert av rommene i det huset hun og familien bor i. Når det zoomes inn på deltaljene i dukkerommene, forvandles scenene til virkelige situasjoner. Ett rom blir låst av; der har Annies mor og barnas bestemor nylig avgått ved døden. Hun var sterk kvinne, ond, manipulerende og intrigant. Og noe mye verre, kan det se ut som.

Ondskapens dukkehjem

Ansiktsuttrykk

Dette er Toni Collettes film. Hun er uhyre sterk som Annie, mor til Peter (Alex Wolff) og den plagete 13-åringen Charlie (Milly Shapiro). Ektemannen Steve (Gabriel Byrne) er tilsynelatende den eneste med bakkekontakt i familien; han forsøker både å avdramatisere og beskytte familien mot noe udefinerbart som hele tiden truer. Toni Collettes skiftende nyanser av skrekk preger de mange nærbildene av ansiktet hennes. Er hun livredd, forrykt eller bare hysterisk?

Alt på en gang, sannsynligvis, for dette er en uhyre effektiv grøsser. Tilsynelatende hverdagslige scener avbrytes av plutselige sjokk. Maur og fluer blir truende objekter. Bare lydbildet er nok til å få deg til å gå i forsvarsposisjon; et klikk med tunga er et varsel om noe ondt som kommer. Og gjett om det kommer!